Redigerer Jes Bertelsen (avsnitt)

== Jes Bertelsen som spirituell lærer ==
Jes Bertelsen var frem til starten av 1980-årene elev hos den irskfødte healer Bob Moore. Moores undervisning hadde sine røtter i den [[tesofi|teosofiske tradisjon]]. Dette avspeiler seg i den tidlige del av Jes Bertelsens virke, hvor han blant annet beskjeftiger seg med den alminnelige bevissthet, chakrasystemet, symboler fra drømmebevisstheten, opplevelser av utvidede bevissthetstilstander og clairvoiance. Blant Jes Bertelsens inspirasjonskilder er også Thomasevangeliets skildring av Kristus og østkirkemystikkens hjertebønnstradisjon. Videre har han med inspirasjon i østlige tradisjoner beskjeftiget seg med sammenhengen mellom seksualitet, kjærlighet og spiritualitet.

I 1989 møtte Jes Bertelsen den tibetansk-buddhistiske læreren Urgyen Tulku, som gav ham bemyndigelse til å undervise i Dzogchen,{{Tr}} på en måte som etter hans eget skjønn passer til den vestlige kulturbakgrunn. Dette sees tydelig i den senere del av forfatterskapet og i Jes Bertelsens undervisning, som i tiltagende grad har fokusert på meditativ trening.  

Jes Bertelsen anser det som mulig å trene sinnet og han ser meditativ praksis som en gradvis fremskridende prosess, hvor det både handler om å stilne sinnet og tillate empatisk åpenhet og hjertelighet. På linje med mange førende røster i den internasjonale dialog om bevissthet, spiritualitet og religion mener han det er mulig å frisette og almengjøre elementer av spirituell trening, som tidligere har vært innkapslet i religiøse tradisjoner. Han har i denne sammenheng arbeidet med å forenkle og almengjøre noen pedagogiske redskaper, som lærere kan anvende i forhold til barn i folkeskolealderen.

Jes Bertelsen beskriver i flere av sine bøker de særlige muligheter og utfordringer som finnes i
de sekulariserte skandinaviske samfunn, i forhold til å utvikle en erfaringsbasert spiritualitet. Han skjelner mellom den iboende spiritualitet, som han mener alle er felles om å ha, og individets mulighet for aktivt å trene og utvikle hva han kaller for den spirituelle intelligens. Hans kritikere ser dette som en form for elitær tenkning, motstridende til det protestantisk-lutherske grunnprinsipp om at alle er like for Gud. Noen ser det også som motstridende til den demokratiske grunntanke.