Redigerer Jerusalem (avsnitt)

== Historie ==
Jerusalem kan føre sin historie tilbake til ca. 3000 f.Kr. Byen ble ødelagt i 587 f.Kr., da [[Nebukadnesar II]] av [[Babylonia]] hærtok byen og la tempelet i ruiner. 

=== I antikken ===
I 538 f.Kr., etter 50 år i [[Babylonske fangenskap|babylonsk fangenskap]], tillot den [[Akamenide-dynastiet|persiske]] [[Liste over konger i Persia|kong]] [[Kyros den store]] å reise tilbake til Juda for å gjenreise tempelet.<ref>{{Cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Ezra%201:1-4;%206:1-5&version=51;|title=Ezra 1:1–4; 6:1–5|publisher=Biblegateway.com|accessdate=11. september 2010}} {{Språkikon|en}}</ref> Byggingen av [[Det andre tempelet i Jerusalem|Det andre tempelet]] ble fullført i 516 f.Kr., i [[Dareios I av Persia|Dareios Is]] regjeringstid, 70 år etter ødeleggelsen av det første tempelet.<ref>{{Cite book|title=Between Rome and Jerusalem: 300 Years of Roman-Judaean Relations|url=https://archive.org/details/betweenromejerus00sick|last=Sicker|first=Martin|isbn=0-275-97140-6|publisher=Praeger Publishers|date=30. januar 2001|page=[https://archive.org/details/betweenromejerus00sick/page/n14 2] }} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bu.edu/mzank/Jerusalem/p/period2-3.htm|publisher=Boston University|title=Center of the Persian Satrapy of Judah (539–323)|last=Zank|first=Michael|accessdate=22. januar 2007}} {{Språkikon|en}}</ref> Cirka 445 f.Kr. utstedte [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes I]] et [[dekret]] hvor gjenoppbygging av byen og dens murer ble tillatt.<ref>{{Cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Nehemiah%201:3;%202:1-8;&version=51;|title=Nehemiah 1:3; 2:1–8|publisher=Biblegateway.com|accessdate=11. september 2010}} {{Språkikon|en}}</ref> Jerusalems rolle som Judas hovedstad og senter for jødisk tilbedelse ble gjenopprettet.

Da [[Aleksander den store]] erobret det [[Akamenide-dynastiet|Persiske riket]], falt [[Judea]] og Jerusalem under makedonisk kontroll, og ble etterhvert underlagt [[Ptolemeerdynastiet]] under [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]]. I 198 f.Kr. tapte [[Ptolemaios V av Egypt|Ptolemaios V]] Jersualem og Judea til [[Selevkide-riket|selevkierne]] under [[Antiokos III den store|Antiokos III]]. Det selevkiske forsøk på å omforme Jerusalem til en [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] [[polis|bystat]] tilspisset seg i 168 f.Kr., da [[makkabeerne]], ledet av [[Mattatias]] og hans fem sønner, gjorde opprør mot [[Antiokos IV Epifanes|Antiokos IV]], med grunnleggelsen av det [[hasmoneiske dynasti]] i 152 f.Kr. med Jerusalem som hovedstad som resultat.

I år 63 f.Kr. intervenerte [[Pompeius]] i en intern maktkamp om tronen og erobret Jerusalem, noe som også gav [[Den romerske republikk|romererne]] innflytelse over Judea.<ref>{{Cite book|last=Schiffman|first=Lawrence H.|title=From Text to Tradition: A History of Second Temple and Rabbinic Judaism|url=https://archive.org/details/fromtexttotradit00unse|publisher=Ktav Publishing House|year=1991|isbn=0-88125-371-5|pages=[https://archive.org/details/fromtexttotradit00unse/page/60 60]–79}}</ref> Etter en kortvarig invasjon av [[Partia|parterne]], som støttet de rivaliserende hasmoneiske herskerne, ble Juda et åsted for en maktkamp som pågikk mellom pro-romerske og pro-partiske styrker. [[Edom]]itten [[Herodes den store|Herodes]] ble utnevnt av det romerske senat til jødenes konge, og det [[Herodes-dynastiet|herodiske dynastiet]] ble grunnlagt.

[[Fil:David Roberts - The Siege and Destruction of Jerusalem by the Romans Under the Command of Titus, A.D. 70.jpg|mini|Romernes beleiring og ødeleggelse av Jerusalem (David Roberts, 1850)]]
Da Romerrikets innflytelse hadde økt, ble Herodes jødenes [[Vasallstat|vasallkonge]]. Herodes henga seg til utvikling og forskjønnelse av byen. Han bygde murer, tårn og palasser, og utvidet tempelområdet, som ble forsterket med steinblokker med en vekt på opptil 100 tonn. Under Herodes ble tempelplassen doblet i størrelse.<ref name="wwbible">{{Cite book|title=The Complete Book of When and Where: In The Bible And Throughout History|url=https://archive.org/details/completebookofwh0000rust|last=Michael|first=E.|coauthors=Sharon O. Rusten, Philip Comfort, and Walter A. Elwell|publisher=Tyndale House Publishers, Inc.|isbn=0-8423-5508-1|date=28. februar 2005|pages=[https://archive.org/details/completebookofwh0000rust/page/n20 20]–1, 67}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book|title=This Is Jerusalem|url=https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare|last=Har-el|first=Menashe|publisher=Canaan Publishing House|pages=[https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare/page/68 68]–95|year=1977|isbn=0-86628-002-2}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bu.edu/mzank/Michael_Zank/Jerusalem/templemount.html|title=The Temple Mount|last=Zank|first=Michael|publisher=Boston University|accessdate=22. januar 2007}} {{Språkikon|en}}</ref> Kort tid etter Herodes' død, i år 6 e.Kr. ble Judea underlagt romersk styre direkte, som romersk provins,<ref>{{Cite book|title=The Historical Jesus: the life of a Mediterranean Jewish peasant|url=https://archive.org/details/historicaljesusl00cros|last=Crossan|first=John Dominic|authorlink=John Dominic Crossan|isbn=0-06-061629-6|publisher=HarperCollins|location=San Francisco|date=26. februar 1993|edition=Reprinted|page=[https://archive.org/details/historicaljesusl00cros/page/92 92]|quote=from 4 BCE until 6 CE, when Rome, after exiling [Herod Archelaus] to Gaul, assumed direct prefectural control of his territories}} {{Språkikon|en}}</ref> men Herodes' etterkommere gjennom [[Herodes Agrippa II|Agrippa II]] forble vasallkonger i omkringliggende provinser fram til år 96 e.Kr. Romernes styre over Jerusalem og området forøvrig gjennom [[Den første jødisk-romerske krigen]], som resulterte i ødeleggelsen av Det andre templet i år 70 e.Kr. Jerusalem ble igjen judeisk hovedstad under det tre år lange [[Bar Kokhba-opprøret]], som startet i 132 e.Kr. Romerne lyktes å slå ned opprøret i 135 e.Kr. 

I de fem følgende århundrene etter Bar Kokhba-opprøret forble byen under romersk, og deretter [[Østromerriket|bysantinsk]] kontroll. I det fjerde århundre anla den romerske keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] kristne områder i Jerusalem, som [[Den hellige gravs kirke]]. Jerusalem nådde et høydepunkt i størrelse og antall innbyggere mot slutten av perioden for Det andre tempelet, da byen dekket et område på to kvadratkilometer og hadde {{formatnum:200000}} innbyggere.<ref>{{Cite book|title=This Is Jerusalem|year=1981|url=https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare|last=Har-el|first=Menashe|publisher=Canaan Publishing House|pages=[https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare/page/68 68]–95|isbn=0-86628-002-2|unused_data=1977}}</ref><ref name="erp-places">{{Cite web |url=http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080310053428/http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm |archivedate=2008-03-10 |title=Palestine: History |accessdate=18. april 2007 |date=22. februar 2007 |last=Lehmann |first=Clayton Miles |work=The On-line Encyclopedia of the Roman Provinces |publisher=The University of South Dakota |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-07-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20000621154528/http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm |arkivdato=2000-06-21 |url-status=død }}</ref>

=== Senere historie ===
[[Fil:JLM-Triangle 03.JPG|mini|Ben-Yehuda gågate]]
I [[638]] ble Jerusalem erobret av de fremadstormende muslimske araberne. De kristne pilegrimene fikk imidlertid fortsatt fritt leide til de hellige stedene i Jerusalem. Men i [[1055]] tok de mer fundamentalistiske [[seljuk-tyrkerne]] makten i [[Bagdad]], og de skapte problemer for pilegrimene. Da den bysantinske hær ble knust ved [[Slaget ved Manzikert|Manzikert]] i [[1071]] og hele det indre av [[Anatolia]] ble erobret av [[seljuk-tyrkerne]], henvendte den bysantinske keiser seg til de vesteuropeiske fyrstene med oppfordring om å komme til unnsetning. I håp om å vekke deres entusiasme viste han til vanskene tyrkerne skapte for pilegrimene til Jerusalem. Paven i Roma benyttet seg av anledningen til selv å anspore til strid mot tyrkerne i [[1095]]. Dette førte til [[det 1. korstog]], som endte med at Jerusalem ble erobret av korsfarerne i [[1099]]. Byen ble gjort til hovedstad i korsfarerriket «[[Kongeriket Jerusalem]]». Byen ble gjenerobret av muslimene under den store [[Saladin]] i [[1187]]. Siden har en rekke korstog forsøkt å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen [[Acre, Israel|Acre]] ved middelhavskysten frem til [[1291]].

Fra 1187 var Jerusalem under muslimsk styre til etter [[1. verdenskrig]], da Jerusalem ble en del av det britiske mandatområde for Palestina. Jerusalem var en del av det ottomanske riket fra 1516 til etter den 1. verdenskrig i 1918 da det ottomanske riket brøt sammen. I [[1948]] ble staten [[Israel]] opprettet på den vestre halvdelen av [[Palestina|Palestinamandatet]], mens Vestbredden ble okkupert av [[Jordan]]. Etter [[FN]]s delingsplan skulle Jerusalem være internasjonal by under FNs overhøyhet, men etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. 

Siden [[6-dagerskrigen]] i [[1967]] har Israel administrert hele byen, og erklærte byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 478 avviser kravet. Resolusjonen ba også medlemslandene som hadde ambassader i Jerusalem om å trekke disse ambassadene ut av byen. Som resultat flyttet alle de 13 landene som frem til da hadde ambassader i Jerusalem sine ambassader til Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad. Den 14. mai 2018 flyttet [[USA]] offisielt sin ambassade til Jerusalem, og omgjorde ambassadens tidligere plassering i Tel Aviv til konsulat.{{tr}} Med unntak av [[USA]], [[Costa Rica]], [[El Salvador]] og [[Papua Ny-Guinea]] ligger i dag alle lands ambassader fortsatt i Tel Aviv.

Også [[palestinerne]] ønsker Jerusalem som sin hovedstad i en eventuelt fremtidig stat.