Redigerer Jerngarden (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
[[File:AntonescuYHoriaSimaOctubre1940.jpeg|thumb|Jerngardens leder Horia Sima (til høyre) i 1940 sammen med [[Ion Antonescu]].]]
Under krigen gikk de i 1940 inn i den tyskvennlige regjeringen. I maktposisjoner sto de for en hard [[antisemittisk]] politikk og gikk aktivt inn i [[holocaust|jødeutryddelsene]]. 
I slutten av november 1940 drepte jerngardistene 64 høytstående representanter for det gamle regimet for å hevne drapet på Corneliu Codreanu.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/rumaenische-faschisten-in-deutschen-kzs-a-995730.html|tittel=Rumänische Faschisten in deutschen KZs - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-04-22|fornavn=Gerhard Köpernik, DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref> 
[[Fil:Grupuri_de_pogromişti,_dintre_cei_care_au_bătut,_chinuit_şi_ucis_suflete_evreeşti.jpg|mini|Medlemmer av Jerngarden som er arrestert av hæren etter opprøret og pogromene]]
Antonescu var den 14. januar 1941 i møte med Hitler i [[Obersalzberg]] for å diskutere den stadig mer ustabile situasjonen i Romania og fikk frie hender av ham til å håndtere Jerngarden slik som han fant for godt.<ref name=":0" /> Da en tysk major som var stasjonert i Romania ble drept den 19. januar avsatte Antonescu den jerngardevennlige innenriksministeren.<ref name=":0" /> Dette førte til demonstrasjoner mot regjeringen organisert av Jerngarden, som ble til et blodig opprør i dagene 21. til 23. januar 1941.<ref name=":0" /> Opprørerne besatte offentlige bygninger og skjøt mot de militære som ville jage dem vekk.<ref name=":0" /> Opprøret utviklet seg til [[pogrom]]er i București mot den jødiske befolkningen. Antonescu lot hæren knuse Jerngarden.<ref>[https://snl.no/Ion_Antonescu Ion Antonescu] i [[Store norske leksikon]]</ref><ref name="ww2">[http://www.worldwar2.ro/arr/?article=96 Marshal Ion Antonescu], WorldWar2.ro, besøkt 12. april 2015</ref> Under opprøret ble flere hundre medlemmer av Jerngarden drept eller skadet,<ref name="Nizkor">{{Cite web|url=http://www.nizkor.org/hweb/people/c/carmelly-felicia/pre-war-years.html|title=The Nizkor Project – The Pre-War Years|accessdate=16. april 2015|archive-date=2013-10-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20131029193430/http://www.nizkor.org/hweb/people/c/carmelly-felicia/pre-war-years.html|url-status=yes}}</ref><ref name="Ancel 2002 374–75">{{Cite book|title=History of the Holocaust – Romania |last=Ancel|first=Jean|year=2002|publisher=[[Yad Vashem]]|location=[[Israel]]|isbn=965-308-157-8|pages=374–75|language=he}}</ref> og {{formatnum:9000}} medlemmer ble internert.<ref>[http://www.survivors-romania.org/pdf_doc/final_report.pdf Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania]  {{Wayback|url=http://www.survivors-romania.org/pdf_doc/final_report.pdf |date=20120301063350 }}, besøkt 16. april 2015</ref> Etter dette gikk Jerngarden i oppløsning, hvor ledelsen enten ble fengslet eller flyktet til [[Tyskland]]. Disse ble internert i spesialavdelinger i [[konsentrasjonsleir]]ene [[Buchenwald]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].<ref>Harvey, s.498; Veiga, ss.301–302; Browning, s.212; Deletant, s.87; Morgan, s.188</ref> Samtidig offentliggjorde Antonescu at han hadde innledet samarbeid med de såkalte ''Codrenistene'', den fløyen av Jerngarden som hadde vært motstander av lederen [[Horia Sima]], og leder av denne fløyen var Codreanus far Ion Zelea Codreanu.<ref>Zigu Ornea: ''Anii treizeci. Extrema dreaptă românească'' ss.329–331, 346–348, Editura Fundaţiei Culturale Române, București, 1995. ISBN 973-9155-43-X</ref> Antonescu prøvde igjen å utvide sitt politiske grunnlag for regjeringen, men hans motstand mot et parlamentarisk system gjorde at han ble avvist.<ref>Deletant, ss.68, 301</ref>