Redigerer Jente (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Girlgenderrole3.jpg|thumb|Ei jente med kjønnsrollebestemte leker.]]
[[Fil:The two paths (f).png|thumb|Tendensiøs [[plansje]] fra tidlig på 1900-tallet viser ei jentes «to veier»: Den som leser dårlig litteratur, flørter, koketterer og lever utsvevende blir utstøtt som 40-åring; den som [[student|studerer]], er [[dyd]]ig, oppofrende og ei kjærlig [[mor]] blir ei [[respekt]]ert [[bestemor]] når hun er 60.]]
Det finnes i henhold til [[UNICEF]]s beregninger 2,18 milliarder levende personer under 18 år hvorav disse er over 1 milliard jenter.<ref name="UNICEF">[http://unicef.org/publications/index_18108.html «The State of the World's Children 2004 - Girls, Education and Development»] {{Wayback|url=http://unicef.org/publications/index_18108.html |date=20180620001048 }}, ''UNICEF'', 2004</ref> Siden [[1700-tallet]] har forholdet mellom fødte jenter og gutter blitt observert, og man har kommet frem til at det fødes noe færre jenter enn gutter, rundt 1050 gutter/1000 jenter. Dette speiles også i [[Norge]] hvor det fødes ubetydelig flere gutter enn jenter,<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/nos_befolkning/nos_c607/tab/t-404.html «Enkeltfødsler og flerfødsler, etter kjønn 1986–1998»],'' Statistisk sentralbyrå''</ref> men til gjengjeld er [[krybbedød]]en mer utslagsgivende hos gutter enn hos jenter. Antallet er relativt liten, men forskjellen er påfallende stor; henholdsvis 45 gutter mot 29 jenter i [[1991]] og for [[2000]] var tallene 16 gutter mot 8 jenter.<ref>[http://www.ssb.no/emner/03/01/10/nos_dodsarsak/nos_d189/tab/7.html «Krybbedødsfall i første leveår, etter kjønn og alderstrinn. 1991–2000»], ''Statistisk sentralbyrå''</ref>

Til tross for [[FN]]s [[Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter|internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter]]<ref>[http://www.fn.no/content/download/3944/20005/file/ICESCR.pdf «Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter»] {{Wayback|url=http://www.fn.no/content/download/3944/20005/file/ICESCR.pdf |date=20111130190137 }} (PDF), FN.no</ref> har slått fast at «Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig og fri for alle», men rundt 121 millioner barn blir fritatt denne rettigheten verden over, 65 millioner jenter, 56 millioner gutter. Globalt går færre jenter på skole enn gutter (henholdsvis 70%:74% og 59%:65%).

<ref name="UNICEF" /> I tillegg er det en kjønnsforskjell mellom gutter og piker verden over som har tilgang til skoleundervisning. Blant FNs utvalgte land som fylte følgende kriterier: lav innskrivning av jenter i skole, kjønnsforskjell på mer enn 10 prosent i grunnundervisningen, land med mer enn 1 million jenter utenfor skoleundervisning, og land som også er preget av problemer som påvirker muligheter for jenter, som [[hiv]]/[[aids]] og konflikter: [[Afghanistan]], [[Bangladesh]], [[Benin]], [[Bhutan]], [[Bolivia]], [[Burkina Faso]], [[Den sentralafrikanske republikk]], [[Tsjad]], [[Republikken Kongo|Kongo]], [[Djibouti]], [[Eritrea]], [[Etiopia]], [[Guinea]], [[India]], [[Malawi]], [[Mali]], [[Nepal]], [[Nigeria]], [[Pakistan]], [[Papua Ny-Guinea]], [[Sudan]], [[Tyrkia]], [[Tanzania]], [[Jemen]] og [[Zambia]].<ref name="UNICEF" /> Ved at færre jenter blir systematisk utelatt fra skoleundervisning, fører igjen til at de får færre muligheter i samfunnet de lever i, blant annet blir de ekskludert fra politiske prosesser og landene generelt henger tilbake i utviklingen ved at jenter i skoleundervisning i seg selv er et middel å bekjempe [[fattigdom]], i henhold til FNs rapport.<ref name="UNICEF" /> En fordel ved samfunn som utdanner jenter er bedre balanse mellom familiestørrelse og familieressurser. Når et samfunn sikrer at mødre får utdannelse, blir barna bedre utdannet og færre dør. Ernæring og utdannelse henger således sammen.<ref name="UNICEF" />

I [[Norge]] er det ikke samme forskjellen mellom jenter og gutter i skolen. Jenter blir innrullert i skoleundervisningen på lik linje med gutter. Derimot er det observert at jenter og gutter skiller seg noe fra hverandre. Blant annet får jenter bedre karakterer enn gutter i de fleste realfagene. På videregåendes tredje klassetrinn får de i faget «matematikk for realfag» gjennomsnittlig en halv karakter høyere i standpunkt enn guttene. Det er dokumentert rekruttering til de ulike realfagene og elevenes resultater i disse fagene.<ref>[http://www.ssb.no/emner/04/02/30/rapp_201103/index.html «Jenter og realfag i videregående opplæring»], ''Statistisk sentralbyrå'' 2011</ref>

Når det gjelder leselyst og tilegnelse av [[litteratur]] har det vært en generell nedgang i de siste tyve år, i henhold til rapport fra [[1998]]. Nedgangen merkes minst hos jenter som generelt leser mer enn gutter, og unge jenter leser mest av alle. Kjønnsforskjellen i boklesing oppstod på [[1980-tallet]], og er særlig stor blant de yngste. Forskjellen mellom jenters og gutters leseaktivitet øker, ikke fordi jentene leser mer, men fordi guttene leser mindre. Disse tendensene finner vi i alle de [[Norden|nordiske]] landene.<ref>Rudlang, Hilde: [http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9804/3.shtml «Bøker – mest for jenter»],'' Statistisk sentralbyrå'' 1998</ref>

Derimot kommer gutter kommer langt bedre ut enn jenter når det gjelder tilgang til og bruk av [[data]]. Flere gutter enn jenter har egen [[Personlig datamaskin|PC]], og flere av de som har PC, bruker den. Guttene er også de mest allsidige brukerne. Denne utviklingen synes derimot å snu mot mer manglende forskjell da egen PC er generelt blitt stadig mer vanlig i undervisningen, særlig for høyere undervisning.<ref>Rudlang, Hilde: [http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/954/1.html «Edb på skolen og hjemme – mest for gutter?»], ''Statistisk sentralbyrå'' 1998</ref>