Redigerer Jens Tvedt (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Jens Tvedt var sønn av fanejunker Johannes Johannesson Tvedt fra Tveito (1817–1918) og Kristi Jensdotter Lund (1819–85) fra Øye på [[Snilstveitøy]]. 

Under ufredsårene i 1807–14 ble Jens Tvedts farfar utkommandert til å ligge vakt på svenskegrensa, og mens han var der forelsket han seg i ei jente fra grenseområdene. Ekteskap forutsatte at foreldrene gav sitt samtykke, men farfarens foreldre ville ikke ha ei østlandsjente i hus, til tross for at hun kunne vise fram en vandelsattest fra presten i Hobøl som attesterte at ''«Pigen Martha Larsdatter […] har stedse udmerket sig ved en sedelig og ærbar Vandel, […]»'' Da farfaren likevel giftet seg med henne, tok foreldrene fra ham odelsretten og overlot gården til den yngre broren, Nils.

Jens Tvedts far tok underoffiserskolen. I årene 1848–82 var han ved Hardanger bataljon og bodde i Omvikdalen. Han hadde to barn med sin første hustru, Anne Oldsdotter, men hun og den lille datteren deres omkom den 10. august 1848 i et steinras som knuste hjemmet. Et overhendig regnvær hadde utløst flere ras i de bratte dalsidene, og faren slapp unna fordi han var gått for å hjelpe til på en husmannsplass som var rammet av ras som gikk tidligere på dagen. Kona var ennå i live da han kom hjem, og før hun utåndet rakk hun å fortelle hvor de skulle lete etter sønnen. Han ble funnet på det angitte stedet i god behold under ei steinhelle. Denne gutten, Johannes J. Tvedt – som altså var Jens Tveds halvbror – ble senere lensmann i [[Tysnes]]. Jens Tvedt ble selv vitne til steinras i Omvikdalens rasutsatte fjellsider, og ''«han bar på skredestøkken i seg så lenge han levde.»''<ref name="espeland_II" />

[[Fil:JensTvedtStua.jpg|thumb|Jens Tvedts barndomshjem]]
Etter ulykken bygde faren et nytt og forholdsvis stort hus nærmere hovedbygningene på Tveitogården. I 1850 giftet han seg med enken Kristi Jensdotter Lund som hadde to barn med sin første ektemann. Begge foreldrene til Jens Tvedt var gode fortellere. Moren var en nokså streng vestlandskristen av den gamle skolen og forbudene var mange, for eksempel mot plystring, dansing og kortspill.<ref name="espeland_III">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel III</ref> Streng, fordømmende vestlandskristendom hersket ennå i bygda under Jens Tvedts oppvekst.

Faren hadde flere verv i hjembygda: han var herads-, skole- og sognekasserer, sparebankrevisor, takstmann og overformynder og mye annet. Som en av de første i bygda abonnerte han på tidsskrift og kjøpte bøker. Han var en konservativ trotjener av svenskekongene fra [[Karl II|Karl XIII]] og framover, og tålte ikke å høre at noen nevnte navnet på partiet Venstre. Jens Tvedt diskuterte derfor aldri politikk med faren, og for å ikke såre ham beholdt han navnet Tvedt i stedet for å ta tilbake det egentlige familienavnet ''Tveit''.<ref name="espeland_II" />