Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

== AUF-tiden ==
{{Se også|AUF-saken}}
Stoltenberg har vært medlem av Arbeiderpartiet siden han var 14 år.<ref>Opplysning fra portrettintervju («Kronprinsen») i ''Dagens Næringsliv'' 12. mars 1994.</ref> I 1973 var han med på å reetablere et lokallag av [[Arbeidernes ungdomsfylking]] (AUF) på [[Majorstuen|Majorstua]] i Oslo.<ref>«Første stopp, Majorstua», i ''Dagens Næringsliv'' 2. september 2000.</ref> I 1978 ble han innvalgt i sentralstyret i [[Norges Gymnasiastsamband]] (NGS), som en av de første AUF-erne siden 1960-årene.<ref>[[Terje Halvorsen]]: ''Partiets salt. AUFs historie'', Pax 2003, side 407.</ref>
Han var sentralstyremedlem i AUF fra 1979, nestleder fra 1983 og leder fra 1985 til 1989. 

Som leder i AUF bidro Stoltenberg til at AUF ikke lenger var på kollisjonskurs med moderpartiet i samme grad som tidligere. AUFs motstand mot norsk medlemskap i [[NATO]] ble første gang vedtatt i 1969, og standpunktet ble stadfestet på hvert landsmøte frem til 1987, da det ble erstattet med et mål om «nærkamp» internt i NATO for et blokkfritt og atomvåpenfritt Europa. På det samme landsmøtet ble hans forslag om å godta karakterer i videregående skole nedstemt.<ref>Halvorsen, side 439–441.</ref> I ledertida var han også visepresident i [[International Union of Socialist Youth|IUSY]] (Den sosialistiske ungdomsinternasjonale).

Stoltenberg var leder for det regjeringsoppnevnte [[Mannsrolleutvalget]] fra 1986 til 1987 og medlem frem til 1990.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120400045|tittel=Mannsrolleutvalgets sluttrapport|forlag=Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning|isbn=8258301853|utgivelsessted=no#|side=5|utgivelsesår=1991}}</ref> Han var blant annet med på å gjennomføre arbeidet med [[fedrekvote]] og har senere forsvart den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/Epzxj/stoltenberg-behold-fedrekvoten|tittel=Stoltenberg: - Behold fedrekvoten|besøksdato=2022-05-02|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I 1995 ble det kjent at en rekke ungdomsorganisasjoner hadde oppgitt for høye medlemstall, og dermed mottatt for mye offentlig støtte. Den første avsløringen kom i ''VG'' 2. mars 1995 og gjaldt Oslo AUF. Saken omfattet til sist 24 ungdomsorganisasjoner, som ble anmeldt for [[bedrageri]] i en eller annen form. Etter klager ble tiltalen mot AUF og de fleste andre organisasjonene frafalt på grunn av bevisets stilling.<ref>Terje Halvorsen: ''Partiets salt. AUFs historie'', Pax 2003, side 492 ff.</ref> I januar 1998 kom medlemsjukset likevel opp for retten, da det ble reist tiltale mot fire tillitsvalgte i Oslo AUF. Stoltenberg var innkalt som vitne. Han vedgikk å kjenne til en praksis som ble kalt ''forskuttering'', men avviste at han visste noe om fiktive innbetalinger. De fire tiltalte ble alle dømt for bedrageri.<ref>Halvorsen, side 496 ff.</ref>