Redigerer Jeger- og samlerteorien (avsnitt)

== Likestillingsparadokset ==

Selv om Norge er på førsteplass på FNs likestillingsindeks, har landet et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder <ref name="Birkelund et al.">Birkelund, Gunn Elisabeth og Trond Petersen 
(2005): «Det norske likestillingsparadokset. Kjønn og arbeid i velferdssamfunnet» i Frønes, 
Ivar og Kjølsrød, Lise (red.): Det norske samfunn (5.utg.). Gyldendal Akademisk, Oslo</ref>{{bedre kilde|Dette er en snart 20 år gammel undersøkelse. Er den fortsatt representativ?}} og særlig synes skillet å gå mellom såkalte tekniske og sosiale yrker. Til tross for en rekke tiltak i Norge for å rekruttere kvinner til mannsyrker og vice versa, har forandringene{{når}} de siste tiårene vært små.<ref name="Birkelund et al."/>{{bedre kilde|Dette er en snart 20 år gammel undersøkelse. Er den fortsatt representativ?}} «Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet i Norge, med noen viktige unntak, er forbløffende stabil», konkluderer NOU-rapporten Kjønn og lønn fra 2008.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2008-6/id501088/|tittel=NOU 2008: 6 - Kjønn og lønn|besøksdato=2024-01-12|dato=2008-02-21|forfatter=Barne- og likestillingsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}} </ref> Senere forskning har vist at utviklingen i arbeidsmarkedet ikke har gått bort fra den tradisjonelle kjønnsinndelingen siden. <ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/norge/svaert-liten-endring-i-kjonnsbalansen-i-arbeidslivet-1.13791820
| tittel=Kjønnsbalansen i arbeidslivet nesten ikkje endra dei siste åra
| forfatter=Espen Breivik
| utgiver=[[NRK]]
| dato=2017-11-24
| språk=nn-NO
| besøksdato=2022-07-04
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://fido.nrk.no/b4840d2607ebce1de18e774666d9917dfc268979dad62109295d631b543cf8f7/Rapport_9_17_3korr.pdf
| tittel=Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet
| forfattere=Kjersti Misje Østbakken, Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth og Inés Hardoy
| utgiver=Institutt for samfunnsforskning
| isbn=978-82-7763-573-6
| dato=2017-11-01
| språk=nb-NO
| besøksdato=2022-07-04
}}</ref>

Professor [[Richard Lippa]] ved [[California State University]] gjennomførte{{når}} studien ''Sex differences in personality traits and gender-related occupational preferences across 53 nations: Testing evolutionary and social-environmental theories.'' Den omfattet spørreundersøkelser i 53 land med over {{formatnum:200000}} mennesker av begge kjønn. Dette regnes om et svært høyt antall respondenter i forskningssammenheng.<ref>Lippa, R. A. (in press). Sex differences in personality traits and gender-related occupational preferences across 53 nations: Testing evolutionary and social-environmental theories. Archives of Sexual Behavior.</ref>

Lippas funn i undersøkelsen er konsistente i at kvinner over hele verden søker seg mest mot sosiale eller menneskerelaterte yrker, mens menn har preferanse for tekniske yrker. Dette stemte like mye i land som var fullstendig likestilt (som Norge), og land som manglet likestilling (for eksempel Saudi-Arabia). Lippa mener at ettersom dette mønsteret er stabilt på tvers av kulturer og samfunn, så antyder dette at forklaringen er biologisk.{{tr}}