Redigerer Jean de Lattre de Tassigny (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Etter den andre verdenskrig var over, ble han utnevnt til stabssjef for [[NATO]]s infanteristyrker i [[Europa]]. Han var under kommando av [[feltmarskalk]] [[Bernard Montgomery]], og han organisere mange militærøvelser. Han var også en fransk militær ambassadør som ble sendt til [[Sør-Amerika]]. Deretter ledet han [[Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen]] i [[Indokina]] under den første indokinesiske krig. Han vant tre store seire ved Vinh Yen, Mao Khe og Yen Cu Ha og forsvarte med hell, nord i landet mot [[Viet Minh]], men hans eneste sønn Bernard de Lattre de Tassigny ble drept i en aksjon under denne krigen, ved [[slaget om Nam Dinh]].

I [[1951]] tvang sykdom de Tassigny til å reise tilbake til [[Frankrike]] der han senere døde av [[kreft]], han ble posthumt utnevnt til Maréchal de France ([[Marskalk av Frankrike]]). Etter hjemkomsten til Frankrike tok hans etterfølgere [[Raoul Salan]] og [[Henri Navarre]] over Tassignys tidligere oppgaver, selv om de ikke hadde den samme grad av suksess som de Lattre ofte hadde.

Jean de Lattre de Tassigny ble begravet i en statsbegravelse som varte i hele fem dager, og som i det som tidsskrifte ''[[Life (magasin)|Life]]'' beskrev som «den største militære begravelsen Frankrike hadde sett siden marskalk [[Ferdinand Foch]] i [[1929]]». Gjester i hans begravelse inkluderte flere andre allierte generaler fra andre verdenskrig, som Bernard Montgomery og [[Dwight D. Eisenhower]]. Tusenvis av mennesker fulgte hans begravelse som gikk helt tilbake til hans fødested Mouilleron-en-Pareds, vest i Frankrike.

Tilstede ved begravelsen, var også de Tassignys da 97 år gamle far, Roger de Lattre, som var blind. Jean de Lattre de Tassigny ble stedt til hvile ved siden av hans eneste sønn, Bernard, som hadde blitt drept i kamp under sin fars kommando i Indokina nesten åtte måneder tidligere.