Redigerer Jean-Jacques Rousseau (avsnitt)

== ''Om samfunnspakten'' ==
Siden flyttet Rousseau til [[Luxembourg]], der han skrev ''Om samfunnspakten'' (''Du contrat social'', 1762) med den kjente uttalelse: «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker». Med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt. Rousseau argumenterte for at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at sivilisasjonen og samfunnet hadde ødelagt det. Hvis dette var sant – Rousseau påstod aldri at vi kunne vende tilbake til denne opprinnelige, rene naturtilstand – fantes det så en måte hvorved man kunne bevare menneskets naturlige frihet på i det moderne samfunn. Rousseau brukte en form for sosial kontrakt som argument for å foreslå hvordan individer kunne underkaste sin vilje en felles vilje. I [[Thomas Hobbes|Hobbes]]' naturtilstand var menneskene krigerske og deres liv onde, brutale og korte. De manglet den sosiale kontrakt som kunne bringe dem ut av denne tilstand. Rousseaus kontrakt virket annerledes, idet den tillot noen av de gode ting som var i naturen da mennesket var på sitt høyeste å vinne innpass i det moderne samfunn. Skjønt Rousseau ikke gikk inn for noen ''tilbake til naturen''-bevegelse, utforsket hans tanker verdien av et liv tett på naturen, og risikoen ved det siviliserte liv. Dette var idéer som skulle bli meget populære i den kommende [[Romantikken|romantiske periode]].

''Den sosiale kontrakt'' gjorde folkeviljen til den øverste lov, og forespeilet dermed den franske revolusjon. Her defineres også [[folkesuverenitetsprinsippet]], som legger grunnen for det moderne [[demokrati]]et. Derav kommer den folkelige tittelen på verket, nemlig ''den franske revolusjons katekisme''.