Redigerer Jarlsø (avsnitt)

== Historie ==
Jarlsø nevnes allerede i [[Snorre]]s [[Ynglingesaga]], i forbindelse med at vestfoldkongen [[Øystein Halvdanson]] rundt år 770 fikk bommen på et forbipasserende skip i hodet og druknet ved øya.

Etter at kong [[Håkon Håkonsen]] på 1200-tallet begynte å avholde kongens råd på Jarlsø, ble [[riksrådet]] jevnlig holdt her. Seinere på 1200-tallet ble også kirkemøtene lagt til Jarlsø. I 1537 ble riksrådet og kirkemøtene nedlagt og Jarlsø ble en ordinær uthavn for Tønsberg by, da kanalen inn til byen var grodd igjen. 

I 1483 druknet [[Jon Svalesson Smør|Jon Smør]] og [[Einar Olavsson Fluga|Einar Fluga]] ved Jarlsøy, sannsynligvis som følge av et basketak under et riksrådsmøte. 

Fra 1664 kan det dokumenteres at det var gjestgiveridrift på øya, men sannsynligvis var driften enda eldre. Et steinbrudd ble etablert rundt midten av 1600-tallet. 

I seilskutetida 1850–1910 var øya en mye brukt ankerplass, og fra 1910 til 1963 ble store hvalkokerier fortøyd ved øya. I 1915 startet [[Jarlsø Verft]] en omfattende virksomhet. Øya ble på samme tid overført fra [[Nøtterøy (kommune)|Nøtterøy]] til [[Sem kommune]]. Fram mot krigen ble det produsert skip (stort sett hvalbåter) og hvalfangstutstyr, og det ble drevet skipsopphugging. Under okkupasjonen brukte tyskerne verftshallene som lager. 

Etter krigen overtok [[Kaldnes Mekaniske Verksted]] aksjemajoriteten i [[Jarlsø Verft]]. Jarlsø Støperi A/S ble bygd opp og det ble produsert høyspentmaster og drevet galvanisering fram til 1980-årene. I 1986 ble selskapene slått sammen til ett selskap, Jarlsø Fabrikker A/S.

I 1995 kjøpte Tor Solum hele Jarlsø for å videreutvikle industrivirksomheten, men i 2006 ble all industridrift lagt ned og året etter ble det startet opp boligutbygging på øya. Øya er i dag regulert til boligformål og skal når utbygginga er ferdig gi plass til 430 boenheter. Den sørlige delen av øya, med en liten skog, fyrlykt og rester etter tyske stillinger fra andre verdenskrig, forblir urørt.