Redigerer Jarlenes flukt (avsnitt)

== Bakgrunn for eksilet ==
[[Fil:Flight_of_Earls_(1607).svg|mini|350px|Jarlenes flukt {{nowrap|([[ShareMap:public/Flight of Earls (1607)|interaktivt kart]])}}]]
Etter nederlaget i [[slaget ved Kinsale]] i 1601,<ref>[https://www.historyireland.com/the-battle-of-kinsale-1601/ «The Battle of Kinsale, 1601»], ''History Ireland'' høsten 2001</ref> reiste Hugh Roe O'Donnell fra Tyrconnell til Spania for å søke støtte fra kong [[Filip III av Spania|Filip III]]. Det var mislykket og han døde i Spania og ble etterfulgt av sin yngre bror Rory O'Donnell.

Slektene O'Neill og O'Donnell beholdt sine landområder og titler, men med sterkt redusert omfang og autoritet. Landsbygdene ble imidlertid lagt øde i en ødeleggelseskampanje i 1602, som førte til [[hungersnød]] i 1603.<ref>Dorney, John (3. januar 2012): [https://www.theirishstory.com/2012/01/03/war-and-famine-in-ireland-1580-1700/ «War and Famine in Ireland, 1580-1700»], ''The Irish Story''</ref> Hugh O'Neill, jarl av Tyrone, ble benådet i henhold til vilkårene i Mellifont-traktaten i mars 1603 og underkastet den engelske kronen.

Da skotske kong [[Jakob I av England|Jakob]] (VI i Skottland og I i England) etterfulgte den engelske tronen i 1603, fortsatte han raskt med å gi benådninger for de irske herrene og deres opprørsstyrker. Som konge av Skottland hadde han en bedre forståelse av fordelene ved å jobbe med lokale høvdinger i [[det skotske høylandet]]. Imidlertid, som i andre irske herredømmer, innebar freden fra 1603 at O'Neill mistet betydelige landområder til naboer, som ville bli gitt selveie reiendommer under det engelske systemet, i stedet for de løsere ordningene under det tidligere irske Brehon-lovsystemet. Dette var ikke en ny politikk, men var en godt forstått og langvarig praksis i [[Tudortiden]]s erobringen av Irland.<ref>Newark, Tim (8. november 2021): [https://the-past.com/feature/the-tudor-conquest-of-ireland/ «The Tudor Conquest of Ireland»], ''The Past''</ref>

Den 10. september 1602 hadde fyrsten av Tyrconnell allerede dødd, angivelig myrdet, i Spania, og broren hans etterfulgte ham som 25. høvding av O'Donnell-klanen. Han ble senere tildelt jarldømmet Tyrconnell av kong Jakob den 4. september 1603, og gjenopprettet til en noe redusert omfang av territorier i Tyrconnell 10. februar 1604.

I 1605 begynte den nye Lord Deputy av Irland, den engelske kongens stedsfortreder, [[Arthur Chichester, 1. baron Chichester|Arthur Chichester]], å gjøre inngrep i de tidligere frihetene til de to jarlene og McGuire-klanen (også omtalt som Maguire) i [[Fermanagh (grevskap)|Fermanagh]], og håndheve de nye selveiendommene, særskilt de som ble gitt i nordlige Ulster til O'Cahan-høvidingen.<ref>Forde, Hugh (1923): [https://www.libraryireland.com/sketches/roe.php «The O'Cahans of the Roe»], ''Sketches of Olden Days in Northern Ireland'', via ''Library Ireland''</ref> O'Cahan hadde tidligere vært viktige undersåtter av O'Neill-klanen og krevde beskyttelse; på sin side ønsket Chichester å redusere O'Neills autoritet. O'Cahan hadde også ønsket å fjerne seg fra O'Neills overherredømme. Et alternativ var å sikte O'Neill for forræderi hvis han ikke fulgte de nye ordningene. Oppdagelsen av [[kruttsammensvergelsen]] det samme året gjorde det vanskeligere for [[Den katolske kirke|katolikker]] å virke lojale til ''både'' den engelske kronen og [[Den hellige stol|pavedømmet]]. En langvarig juridisk kamp ble imidlertid avgjort i O'Neills favør.

I 1607 fant O'Neills allierte McGuire og jarlen av Tyrconnell det vanskelig å opprettholde sin prestisje med lavere inntekter. De planla å søke spansk støtte før nyhetene om slaget ved Gibraltar ankom, og hvor den nederlandske flåten hadde ødela det meste av den spanske.<ref>[https://www.rijksmuseum.nl/en/collection/SK-A-2163 «Battle of Gibraltar in 1607, Cornelis Claesz van Wieringen, c. 1621»], ''Rijksmuseum Nederland''</ref> Da skipet deres slapp anker, ser det ut til at O'Neill har sluttet seg til dem på ren impuls. Han hadde tre alternativer:

* Flykt med vennene sine og håpe på militær hjelp fra Spania
* Dra til London og gå juridisk vei til klagene hans ble rettet opp
* Gjør ingenting og lev på redusert inntekt som stor grunneier i Ulster.

I frykt for arrestasjon valgte de å flykte til det europeiske fastlandet, hvor de håpet å rekruttere en hær til invasjonen av Irland med spansk hjelp. Med den spanske flåten ødelagt i 1607 var dette håret svakt. Men den ofte gjentatte teorien om at de alle var i ferd med å bli arrestert motsier den irske skribenten [[Tadhg Ó Cianáin]] (død 1614) i den samtidige ''Turas na dTaoiseach'' («Herrenes avreise»), en form for dagbok fra Rathmullen i Irland i september 1607 og til Roma i november 1608.<ref>[https://codecs.vanhamel.nl/Turas_na_dTaoiseach_nUltach_as_%C3%89irinn «Turas na dTaoiseach nUltach as Éirinn»], ''Codecs'', Online database and e-resources for Celtic studies</ref> som er den fremste kilden om reisen. I begynnelsen av sin beretning forteller at O'Neill hørte nyheter om skipet som lå ankret ved Rathmullen torsdag 6. september, og «tok avskjed med Lord Justice (Chichester) påfølgende lørdag». De hadde møttes på Slane i flere dager, og det er ingen bevis for at arrestordrer for hans var blitt utarbeidet, og det var heller ikke en hastede avreise.<ref>Ó Cianáin, T.: «Departure of the chiefs of Ulster from Ireland», ca. 1607-1609, ''UCC Corpus of Electronic Texts Edition'': T100070, s. 1.</ref>

Ettersom [[engelsk-spanske krigen (1585–1604)|den engelsk-spanske krigen]] (1585–1604) ble avsluttet ved [[London-traktaten (1604)|London-traktaten]] i 1604, ønsket kong [[Filip III av Spania]] å forbli i fred med England under det nye [[Huset Stuart|Stuart-dynastiet]]. Som en del av fredsforslagene skulle en spansk prinsesse gifte seg med kong Jakobs sønn [[Henry Frederick, prins av Wales|Henrik]], selv om dette aldri kom istand da Henrik døde av [[tyfoidfeber]] kun 18 år gammel.<ref>[https://www.rct.uk/collection/people/prince-henry-frederick-prince-of-wales-1594-1612#/type/subject «Prince Henry Frederick, Prince of Wales (1594-1612)»], ''Royal Collection Trust''</ref> Spania hadde også gått [[konkurs]] i 1598.<ref>Cavendish, Richard (11. november 2007): [https://www.historytoday.com/archive/spanish-bankruptcy «Spanish Bankruptcy»], ''History Today''</ref> Tyrone ignorerte alle disse realitetene, ble værende i Italia og fortsatte med sin invasjonsplan til sin død i eksil i 1616.<ref>McNeill, Ronald John (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/O%27Neill «O'Neill»], i: Chisholm, Hugh, red.: ''Encyclopædia Britannica. Vol. 20'' (11. utg.). Cambridge University Press; s. 110.</ref>