Redigerer
Jaguarundi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biologi == [[Fil:Puma yagouaroundi.jpg|miniatyr|venstre|Jaguarundi, mørk form.]] [[Fil:Jaguarondi 2.jpg|miniatyr|venstre|Jaguarundien kan ikke trekke inn klørne på baklabbene.]] Jaguarundien er en nær slektning av [[puma]]en og ganske nært beslektet med [[gepard]]en, men den er ikke spesielt nært beslektet med de andre småkattene på det amerikanske [[kontinent]]et. Tilnavnet ''oterkatt'' har den fått fordi den ligner mye på en [[oter]]. Den har et nærmest perfekt rundt hode, små semirunde ører, og et butt snuteparti. Pupillene er runde, som hos [[store kattedyr]]. Den veier normalt omkring 3,5–7,6 kg og har en kroppslengde på cirka 43–83 cm.<ref name="Castelló (2020)"/> Hunnen er såvidt lettere og noe kortere enn hannen.<ref name="Castelló (2020)"/> I tillegg kommer en lang, slank hale, som gjerne utgjør omkring 27,5–59 cm. Lemmene er korte, men kraftige, og i likhet med geparden kan heller ikke jaguarundien trekke inn klørne på baklabbene. Hodet er ganske lite og ørene bredt ansatt, små og ganske runde.<ref name="Castelló (2020)"/> Den korte, tette pelsen har to former og er normalt enten mørk gråsvart eller brunsvart (ofte med grågrislede hårtupper), eller lysere rødbrun. Arten er blant de få kattene hvor pelsen normalt er helt uten flekker og markeringer. På grunn av de to distinkte fargevariantene trodde man lenge at det fantes to separate arter av dette dyret, men så er ikke tilfellet. Den mørke formen blir imidlertid assosiert med fuktig, tett skog, mens den lyse assosieres med tørre og åpne habitater, som også ser ut til å være den vanligste av de to.<ref name="Castelló (2020)"/> Begge pelsformene kan oppstå i samme [[kull (zoologi)|kull]].<ref name="Castelló (2020)"/> === Utbredelse og habitat === Jaguarundi er utbredt fra de nordlige [[kyst]]ene av [[Mexico]] gjennom [[Mellom-Amerika]] og [[sør]]over til det [[nordvest]]re [[Argentina]], [[Peru]], og [[Paraguay]] i Sør-Amerika.<ref name="Castelló (2020)"/> Tidligere fantes det også en liten bestand i det sørlige [[Texas]] og [[Arizona]] i [[USA]], men status for disse dyra er usikker i dag, og forskere antyder at arten kan være utryddet der.<ref name="Castelló (2020)"/> Jaguarundien trives i lavereliggende områder, med [[skog]], [[savanne]], [[buskmark]], [[kratt|semitørt tornekratt]], [[sump]]land med mer. Så langt det er mulig vil den søke å unngå åpent [[jordbruk]]sareal og [[beitemark]]. Den finnes og i [[Amazonasregnskogen]], men er langt mer sjelden i slike strøk. Den er også svært sjelden å finne i høyder over {{formatnum:2000 [[moh]].}}, selv om den er blitt registrert i høyder opp mot {{formatnum:3200 moh}}.<ref name="Castelló (2020)"/> === Atferd === Jaguarundien jakter på dagtid, i motsetning til de fleste andre kattedyr. Den spiser i hovedsak [[fugler]], [[gnagere]], [[haredyr]], [[krypdyr]], [[virvelløse dyr]] og litt [[frukt]]. Den vil jakte på bufefugl om anledningen byr seg, og om den blir jaget kan den være svært hurtig. Jaguarundien er relativt lett å temme, noe de innfødte i Sør-Amerika har benyttet seg av gjennom [[århundre]]r. Den er en effektiv jeger som holder bestanden av [[skadedyr]] nede i landsbyene. Jaguarundien etablerer store territorier. Hannens [[territorium]] kan være opp mot 88–100 km² stort, mens hunnen er ca. 13–20 km². Innenfor territoriet forflytter de seg nærmest konstant, og blir sjelden særlig lenge på et sted. Mest aktive er de i grålysningen og skumringen. Arten er [[terrestrial]], men det er også kjent at den kan klatre i trær. Man tror at denne katten er solitær som voksen, men både par og mindre grupper har blitt observert. Kjønnene kommer normalt bare sammen i [[paringstid]]en. Arten parer seg imidlertid året rundt, selv om det er mest vanlig i perioden [[september]]–[[november]]. Hunnen går drektig i 72–75 dager og føder deretter 1–4 unger (normalt to), som hun tar seg av alene. Ungene avvennes etter 5–6 uker og regnes som voksne og forplantningsdyktige etter 17–26 måneder, avhengig av kjønn.<ref name="Castelló (2020)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon