Redigerer Jørleif Uthaug (avsnitt)

== Kunst ==
Jørleif Uthaugs kunstneriske produksjon kom til å utvikle seg gjennom flere ulike faser, som hver for seg bygget videre på foregående erfaringer. Relieffene som ble hans gjennombrudd på 1960-tallet bygget på summen av erfaringer fra kunstutdannelsen, malerkunsten og arbeidet med montasjer i reklamebransjen. Senere utviklet han relieffene til rundskulpturer på fasader, og til frittstående abstrakte og figurative skulpturer.

I verkkatalogen i Parmanns biografi er hans arbeider gruppert i ni kategorier i denne rekkefølgen: 
{{Col-start}}
{{Col-3}}
:* skulptur i figurativ form
:* skulptur i abstrakt og fri form
:* relieffer i figurativ form
{{Col-3}}
* relieffer i abstrakt og fri form
* malerier i figurativ form
* malerier i non-figurativ form
{{Col-3}}
* grafikk
* utsmykninger
* akvareller
{{Col-end}}
=== Tegning, maleri og grafikk ===
[[Fil:Jørleif uthaug 1988.jpg|thumb|Jørleif Uthaug i 1988 med maleriet «Budbringeren»]]
Da Uthaug debuterte som maler i 1949 hadde han lagt bak seg tidligere hjemlige forbilder som [[Harald Kihle]], [[Aage Storstein]],  [[Arne Ekeland]] og [[Alf Rolfsen]], og «kastet seg over det europeiske maleri, [[kubisme]]n, [[Georges Braque|Braque]], [[Picasso]]» med bilder som beskrives som «splintrede bilder, halvt figurative, halvt surrealistiske».<ref name="ØP8">Parmann 1981, s. 8–13</ref> Kritikerne var imidlertid reserverte, og mente at bildene viste for tett påvirkning fra forbildene; Adresseavisens kritiker Hilmar Bakken så «Picasso og Storstein spøkende i bakgrunnen». Aftenpostens kritiker Stenstadvold berømmet bildene for deres fargerikdom og effektfullhet, men mente at det manglet et personlig uttrykk. Anmeldelsene hadde en sammensatt vurdering, dels preget av at man, som Parmann skriver, «en gang for alle skulle ta Picasso-epigonene», men også med anerkjennelse av Uthaugs billedskapende evner og talent.

Det skulle ta 6 år før han i 1955 igjen stilte ut malerier; også denne gang i Trondhjems Kunstforening og deretter i kunstforeningen Fredrikstad og i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Bildene er denne gang «eksotiske og fremmedeartede motiver i varierende grader av abstraksjoner», og det var ved denne anledning at Arbeiderbladets kritiker [[Arve Moen]] karakteriserte kunstneren som «robust, praktglad, primitiv og raffinert».<ref>Sitat fra henholdsvis ''Norsk kunstnerleksikon'' og Parmann 1981, s. 26</ref>

Uthaugs grafiske arbeider utgjør en beskjeden del av hans verk. I verkkatalogen er det registrert 16 arbeider, fra 1947 til 1972, hvorav de fleste er litografier fra 1950-årene. Disse arbeidene ble nyoppdaget av Frances Carey fra [[British Museum]]s grafikkavdeling i 1993, da hun samlet inn arbeider til en utstilling av skandinavisk grafikk. Museet kjøpte inn 5 av arbeidene, hvorav kan nevnes det det Picassoinspirerte halvfigur kvinneportrettet ''Eve'' (1951) og ''Fiskeflåten'' (1951), som ser ut til å være inspirert av at Uthaug det samme året laget en 25 m lang frise til fiskeridelen av den norske paviljongen på en internasjonal varemesse i Milano.

Geir Uthaug skriver at han etter skulptur- og maleriutstillingen i 1968 regnet seg som «ferdig med maleriet»<ref name="GU252">Uthaug 2011, s. 252</ref>, og siden ikke arbeidet mer med akrylmaleri. Fra 1975 av arbeidet han stadig oftere med akvareller, som regel med en mer upretensiøst uttrykk og som «rekreasjon, hvilen fra det tunge arbeidet med jern»<ref name="GU252" />. Flere av akvarellene er laget på utenlandsreiser; i Frankrike, England, Spania og Marokko. Etter 1978 hadde han flere akvarellutstillinger, den første i Bamble kunstforening.

En siste utstilling med akrylmalerier ble vist på {{Ikkerød|Galleri Kampen}} i Oslo i 1988. Disse bildene var av to ulike typer: «et slag er enkle, nesten demonstrativt figurative, som store fargelagte illustrasjoner. Det andre er kompliserte komposisjoner av koloristisk karakter».<ref>Uthaug 2011, s. 289</ref>

=== Utsmykninger og relieffer ===
[[Fil:Jørleif uthaug tromsøveggen 1961.jpg|thumb|450px|''[[Tromsøveggen]]'', 1960/1961<ref>Verket dateres ulikt. I ''Norsk kunstnerleksikon'' og i verkkatalogen i Parmanns biografi angis 1960, men både Parmann og sønn Geir Uthaug skriver at han arbeidet med verket fra 1959 til 1961.</ref>]]
Uthaug utførte flere relieffdekorasjoner for skoler og andre offentlige bygg på Østlandet i løpet av femtiårene: Stefanhotellet 1952, Ris skole 1953, Krøderen skole 1958, Noresund skole 1959, Setskog 1962 og [[Ugla skole]] i Trondheim 1967. I økende grad begynte han i 1950-årene å «interessere seg for andre materialer i tillegg til maleriet, og det var denne befatning med materialene – glass, sten, tre, og ikke minst materialer som kobber og messing – som etter hvert skulle lede ham til det frie formspill og arbeidet med tredimensjonal form. Fra begynnelsen av femtiårene til begynnelsen av sekstiårene skapte han en rekke figurative arbeider for offentlige bygg utført ved hjelp av loddebolt, syrer og glasskjæring. Slike tidlige arbeider innbefatter et relieff av en ung gutt med en tiur for Krøderen skole og samfunnshus.»<ref>Uthaug 2011, s. 107–108</ref> Da han første gang viste relieffer på en utstilling i Galleri Paletten i 1956 skrev kunstnerkollegaen [[Olav Strømme]] at «''her har han funnet et materiale som ligger godt til rette for ham. Det er flere før ham som har gått den vanskelige vei. En sammensetning av forskjellige arter materialer som metall, sten, glass og tre er fra gammel tid benyttet i den primitive kunst. Nå og da er den dukket opp i moderne kunst. Jørleif Uthaug har her tatt skrittet fullt ut og kastet seg over dette gjenstridige, men fascinerende materiale.»<ref>Sitert etter Parmann 1981, s. 31. Flere andre kritikere var også positive, og pekte, som Alf Jørgen Aas, på at «motstanden i materialene har lutret og renset talentet».</ref>

;Varemesser og verdenshandel
I årene 1950-60 utførte Uthaug en rekke oppdrag for [[Norges Varemesse]], både i Norge og utlandet. Slike [[monumentalkunst|monumentalfriser]] med motiv fra industri, skipsfart og landbruk ble laget til varemesser i Buenos Aires, Chigaco, Milano og New York.<ref>Parmann 1981, s. 114</ref> For [[SAS]] fikk han i 1955 i oppdrag å lage et stort oljemaleri, basert på en ny kartprojeksjon, som viste SAS' rutenett, og glimt av menneskers liv verden over. Bildet ble distribuert i store opplag som reklameplakat for SAS. Til denne kategorien arbeider kan også regnes kartet på veggen i [[Kon-Tiki Museet]] 1957, som viser [[Kon-Tiki]]s ferd.

;Tromsøveggen
Et av hans hovedverk er relieffet ''[[Mennesker på en strand]]'', eller «''Tromsøveggen''» et 30 kvadratmeter stort relieff til [[Troms fylke]]sbygg. Arbeidet måler 10 x 3 meter, og består av 52 figurer montert på en bakgrunn av kobber. Figurene er skåret ut i tre, rammet inn av metallbånd og belagt med farvet glass, kork, stein, drivved og netting.

;Skipsutsmykninger
Rundt 1970 fikk Jørleif Uthaug også flere oppdrag av norske rederier, som ønsket seg norsk kunst på sine cruisebåter. Kontakten med rederinæringen startet allerede da han i 1950 gjorde utsmykning på Redernes Hus, og i 1960 utsmykket han [[Wilh. Wilhelmsen]]s kontorer med sandblåste glassfriser. Han hadde i 1961 laget et figurativt relieff av «Europa og Oksen» for Europafergen, [[Leif Höegh & Co|Høegh Line]]. Hans seks store messingrelieffer kalt ''Six seamen's knots'', som finnes på [[MS «Royal Viking Sky»]] fra 1974 er et karakteristisk verk fra Uthaugs hånd.<ref>[http://www.uthaug.net/jorleif/monumentaloppdrag.php uthaug.net ''Six seamen's knots'' og ''Crowning of a viking prince''] {{Wayback|url=http://www.uthaug.net/jorleif/monumentaloppdrag.php |date=20160122014427 }}</ref> Han hadde også oppdrag på [[Den norske Amerikalinje]]s [[MS «Vistafjord»]] 1974. I 1982 laget han et 20 m stort monumentalmaleri til cruiseskipet «Song of America», og i 1987 laget han figurative metallrelieffer fra norrøn mytologi til «Sovereign of the Seas». Like før han døde i 1990 fullførte han et veggfelt på ca. 5 x 2 m i tre, messing, kobber og glass, kalt ''Crowning of a viking prince'' til [[MS «Nordic Express»]].

Uthaugs siste oppdrag ble altertavlen ''Kristi himmelfart og Jerusalem''. Altertavlen var opprinnelig bestilt til [[Holsen kirke]] i Førde, hvor man siden kansellerte bestillingen; tavlen ble fullført av assistenter etter hans død og ble i 2001 satt inn i [[Vassenden kyrkje]], [[Jølster]] da denne ble innviet i 2001. Kristus er vist oppadstigende, med ansiktet vendt ned mot menneskene.

[[Fil:Jørleif uthaug ekspansjon.jpg|thumb|left|''Ekspansjon'', 1977. Mandal rådhus.<br /><br />«Materialet er rustfritt stål, og hovedformen er en veldig ring, og på skrå inn i denne ringen skyter sterke, sprengende stråler. Som en forklaring på ideen uttalte Uthaug at hvis man ville se et symbol i det, kunne ringen leses som byen, det lukkede samfunn, mens formene som sprenger seg vei innenfor symboliserer de ekspansive kreftene. Det lukkede vernede, lokale i samspill med det utadvendte, søkende, oppadstrebende.» Samspillet mellom «den sluttede form» og «de virile krefter» kan også tolkes som «de skulpturale ur-symboler», representanter for det passivt kvinnelige og det mannlige.<ref>sitat og resonnement fra Parmann 1981, s. 72</ref>]]

=== Skulptur ===
[[Fil:Jørleif uthaug sort fetisj 1968.jpg|thumb|''Sort fetisj'' (1968) er karakteristisk for hans 1960-tallsarbeider: sveiset jern satt sammen av ''[[Objet trouvé|objets trouvés]]'' eller «jernskrap».

«''Disse jernskulpturene mangler all konvensjonell skjønnhet, de er ikke til pynt, de er rå, ja, brutale, men de taler til oss med sine sterke uttrykk»<ref>Sitat Parmann 1981,s 36</ref>


----
<br />«Han ville gjerne gi sine skulpturer kontur, men voktet seg vel for å gi dem profiler, de måtte ikke ligne på noe, aller minst noe de ikke var ment å illudere. Hvis du vil lage en abstrakt skulptur hvor formen er alt, og den fra en viss vinkel for eksempel kommer til å ligne på en hane og fra en annen vinkel en maske, da er ikke skulpturen blitt løst, slik far ville løse den. Den moderne skulptur skulle ikke gjengi kjente former i mulige og umulige varianter, den skulle ikke danne fasonger, den skulle skape nye former man ikke hadde sett før, bli en ny sort individualitet. Skulptur var på vei mot 'form'»<ref>Geir Uthaug 2011, s. 216</ref>]]
Han laget sin første skulptur, en 32&nbsp;cm stor hest i bronse, i 1958. Hans neste skulpturelle arbeid kom i 1963; den 6 meter høye skulpturen på Drammen tinghus' fasade<ref>[http://www.uthaug.net/jorleif/hovedverk03.php uthaug.net ''Justitia''] {{Wayback|url=http://www.uthaug.net/jorleif/hovedverk03.php |date=20160304210002 }}</ref> er utført i hamrede kobberplater og har et visst preg av å være tenkt som et relieff, men er frigjort fra veggen bak, og er i realiteten en rundskulptur.<ref name="NKL">''Norsk kunstnerleksikon'', 1986</ref><ref>Parmann 1981, s. 34; Uthaug 2011, s. 141</ref> Skulpturen har navnet ''Justitia'' etter [[Justitia]], rettferdigheten gudinne, og er klassisk fremstilt med vekt og sverd. Sønnen Geir Uthaug skriver i sin bok om faren at Justitia kan være inspirert av den samtidige britiske kunstneren [[Jacob Epstein]]s skulptur av [[Erkeengelen Mikael|Mikael]] på {{Ikkerød|Coventrykatedralen}}.<ref>Uthaug 2011, s. 138</ref>

I utlandet var kunstnerne begynt å ekseperimentere med jernskulptur, satt sammen av såkalte ''[[objet trouvé]]'', tilfeldige metallstykker, og dette fascinerte Uthaug. Han lærte seg å sveise på Akers mek og viste sine jernskulpturer for første gang på galleri KB (Kaare Berntsen) i Oslo i 1963. Hans første jernskulpturer var «abstrakte, røffe og ofte aggressive {{Sic}} i uttrykket»<ref name="NKL" />, men uttrykket endret seg i løpet av 1970-årene til det «roligere og mer harmoniske»<ref name="NKL" />.

{{Sitat|Jeg er opptatt av det 3-dimensjonale og av rommet - «the Space» - den atmosfære som skulptur må ha, enten man arbeider på det abstrakte plan eller det figurative. …Jeg er fascinert over arbeidet med å skape skulptur fra former som jeg kutter ut av hårdvalsete metallplater, bøyer og bender dem eller hamrer dem over amboltens massive tyngde - gi dem liv - sveise dem sammen ved sveiseflammens varme og sveiseloddets 90°C smeltepunkt - sette formelementene sammen i ekspanderende konstellasjoner og la dem fange rommet, innta rommet, som skulptur,|Jørleif Uthaug<ref>Uthaugs egenerklæring i boken ''Norske billedhoggere i dag : forskjellige teknikker og materialer : 131 kunstnere presenterer seg selv''. Tanum-Norli, 1983. ISBN 82-518-1721-8</ref>}}

;Vital movement
I 1964 ble han invitert til England der han holdt en stor utstilling av nonfigurative malerier og jernskulpturer på The Laying Art Gallery. I 1968 holdt Uthaug en stor utstilling i Trondheim med jern- og stålskulpturer og nonfigurative malerier, og samme år ble Uthaug inivitert til å holde utstilling i the Vincent Price Gallery i Chicago i USA. Her viste han flere jernskulpturer og nonfiguratuive metallrelieffer. Utstillingen ble en suksess for kunstneren, som fikk i oppdrag å lage en stor metallskulptur til styrerommet i Kresgee Company i deres administrasjonsbygg i Detroit; bygget er senere overtatt av [[Kmart]]. Dette arbeidet, som fikk tittelen ''Vital Movement'', sto ferdig i 1971. Skulpturen måler 2,7 x 1,5 x 0,9 meter, og står i et åttekantet styrerom. Biografen Parmann skriver om ''Vital Movement'' at «''Det var utvilsomt Uthaugs hittil mest spennende og virkningsfulle skulptur. Sokkelen er en del av hele formen. Skulpturen reiser seg fra sokkelen og slår ut sine former i store, enkle, favnende plan som et stort levende hjerte. Øyet følger uanstrengt formene som åpner og lukker seg, spenner imot og gir etter i en - ja, vital rytmikk''.» og «''Det vitale, pågående og ungdommelige i Uthaugs kunst fant for første gang sitt toppladede balansepunkt […] Her var han kommet i nærheten av seg selv, og alle de internasjonale forbilder han har søkt inspirasjon og hjelp hos fra [[Picasso]], [[Julio Gonzales]], [[Antoine Pevsner|Pevsner]], [[Naum Gabo|Gabo]], [[Constantin Brâncuşi|Brancusi]], [[Giacometti]], [[Henry Moore]], [[Lynn Chadwick|Chadwick]], [[Reg Butler]], [[Alexander Calder|Calder]], [[Victor Pasmore|Pasmore]] og til dansken [[Robert Jacobsen]] ikke å forglemme, til alle disse modernismens pionerer har Uthaug kunnet si takk for hjelpen og takk for følget.''»<ref>Parmann 1981, s. 56 og 66</ref><ref>Flere vurderinger av verket på http://www.uthaug.net/jorleif/hovedverk07.php{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

;Stål og tambak
Hans skulturer på 1960-tallet hadde vært mindre, abstrakte arbeider i sveiset jern, ofte kantete og basert på skrapjernsbiter. Han videreførte dette på 1970-tallet, men tiåret medførte også flere større arbeider i stål og tambak, mer gjennomarbeidet utformet til avrundede elementer. ''Skulptural front'' fra 1970 ved [[Godlia skole]] Oslo, er et overgangsverk, med røffe kanter, men med rundede former. Karakteristiske arbeider fra 1970-årene er ''Ekspansjon'' fra 1977 i Mandal, fasaderelieffet hos [[Bergen Bank]] 1976 og ''Hellebard'' 1980 ved [[Sogn videregående skole]].<ref>[http://www.uthaug.net/jorleif/skulpturer.php uthaug.net ''Skulpturer''] {{Wayback|url=http://www.uthaug.net/jorleif/skulpturer.php |date=20160423084116 }}: ''Skulptural front'', ''Hellebard'', ''Guard'' og Bergen Bank-fasaden mfl</ref> Til denne gruppen arbeider hører også ''Guard'', 1979, som er i privat eie.<ref>Arkitekt Njål Eide i katalogen fra Galleri Steen 1997: «En dag kom Jørleif forbi det nye kontorbygget mitt på Lysaker. 'Kan jeg få sette en skulptur som en prøve utenfor bygget ditt?' spurte han. […] Da den kom på plass måtte jeg kjøpe den, og den har gledet meg i alle år.»</ref> De fleste av disse ble utført i stål, men han brukte også materialer som [[corteenstål]], som har en rustrød farge uten å ruste, og kobberlegeringen [[tambak]], som i Bergen.

[[Fil:Jørleif uthaug amfitrite 2.jpg|thumb|Utsnitt av ''[[Amfitrite, bølgen og havfuglene]]''.]]
;Amfitrite, bølgen og havfuglene
I 1977 vant han en lukket konkurranse utlyst av Porsgrunn kommune med verket ''[[Amfitrite, bølgen og havfuglene]]''. På grunn av sykdomsperioden i 1981 og flere andre forhold tok det tid før verket ble fullført, og senere kunne avdukes i Porsgrunn 11. mai [[1985]] av daværende kulturminister [[Lars Roar Langslet]]. Verket består av en 4 meter høy bølgeform, en svevende kvinneskikkelse, oppkalt etter den greske gudinnen [[Amfitrite]] og to fugler i flukt, foran kvinnen. Uthaug hadde ikke laget mange tilsvarende skulpturer med figurative elementer tidligere, men hadde laget flere arbeider med tilknytning til sjø og sjøfart, blant annet som dekorasjoner på cruiseskip. «''Bølgen er unik i Jørleifs produksjon. Den er en sammensmeltning av to stilarter – den abstrakte figurasjon og den frie form. Her møtes Jørleif som billedskaper og Jørleif som konstruktør. […] Det ser ut som om kvinnen svever fritt, bare på ett punkt er hun sveiset fast til den bærende hovedformen der hun synes å utfordre selve loven om tyngdekraften''».<ref>Uthaug 2011, s. 275</ref>