Redigerer Jørgen Moe (avsnitt)

== Forfatter og folkeminnesamler ==
Som ung ble han kjent med [[Peter Christen Asbjørnsen]] da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til [[Abraham Wilhelm Støren|prost Størens]] treårige artiumsforberedende kurs på [[Norderhov]]. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og [[legende]]r. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen ''Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter'', som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved [[Ludvig Mathias Lindeman]]. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til [[Sophus Bugge]]. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn [[Moltke Moe]] fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap.

Barneboka ''[[I brønden og i tjernet]]'' fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», «[[Den gamle Mester]]» og «Ungbirken». Som dikter tilhører han den poetiske realisme.{{tr}}