Redigerer Jørgen Herman Vogt (avsnitt)

==Karriere==
Han ble sekretariatsfullmektig i 1808, og flyttet hjem til Norge i 1809, hvor han arvet embetet som [[sorenskriver]] i [[Nordfjord]] etter sin far. Fra 1812 arbeidet han igjen i København, og ble som [[Christian Frederik]]s assistentmedlem av finanskomiteen under [[Riksforsamlingen]] i 1814. Samme høst ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania: [[ekspedisjonssekretær]] i [[Finansdepartementet]] i [[1814]]<ref>Høsten 1814, i de siste seks ukene før unionen med Sverige ble inngått, var Vogt fungerende leder av departementet, men uten å være medlem av statsrådet.</ref>, og fra 1822 [[Statssekretær (norsk historisk embete)|statssekretær]], det vil si daglig leder av statsforvaltningen. 

I 1825 begynte han en 33-årig statsrådskarriere. Han var 
* sjef for [[Armédepartementet]] fra oktober 1825
* sjef for [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] fra september 1826
* medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1827-1829, konstituert statsminister mellom [[Mathias Sommerhielm|Sommerhielm]]s død i 1827 og utnevnelsen av [[Severin Løvenskiold]] i juli 1828.
* permisjon fra statsrådet 1829-1836; var medlem av lovkommisjonen
* sjef for [[Finansdepartementet]] fra desember 1836
* medlem av statsrådavdelingen i Stockholm 1846-1847
* sjef for Finansdepartementet fra juli 1847
* sjef for Kirkedepartementet fra september 1849
* sjef for Kirkedepartementet fra august 1850
* sjef for Revisjonsdepartementet fra september 1850
* medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm fra  september 1851
* sjef for Finansdepartementet fra september 1852
* sjef for Justisdepartementet fra september 1853
* førstestatsråd november 1856 til desember 1858
I 1845 ble Vogt stilt for [[riksrett]], men frikjent. Advokat, senere statsminister, [[Frederik Stang]] var Vogts forsvarer i riksrettssaken.

Vogt var i tillegg konstituert som sjef for en rekke departementer i kortere perioder. Vogt gikk av som «statsminister» i desember 1858 etter å ha kritisert [[Karl IV|kronprins Karls]] vurderinger i noen militære utnevnelser.

Vogt fant i 1858 grunn til å kritisere visekongen kronprins Carls beslutninger i militære utnevnelser. Han ble på dette grunnlaget bedt om å søke avskjed. Dette hadde også sammenheng med at kronprinsen ønsket  amtmann Christian Birch-Reichenwald og hans tilhengere inn i regjeringen. Den 4. desember 1858 fratrådte Vogt, men fikk sympati også blant dem som hadde vært hans politiske motstandere.<ref name=":1" />