Redigerer Jøder i Norge (avsnitt)

=== Grunnloven og jødeparagrafen===
{{Utdypende|Jødeparagrafen}}
I [[17. mai]] [[1814]] ble Norges første [[Norges grunnlov|grunnlov]] undertegnet. Denne grunnlovens §2 innførte et forbud mot jøder, munkeordener og [[jesuitter]] i riket med følgende ordlyd:
:''«Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»''
Portugisiske jøder var unntatt fra dette forbudet, men det var tilsynelatende svært få som søkte om innreisetillatelse. Da Norge mot slutten av 1814 ble tvunget inn i en [[personalunion]] med [[Sverige]], ble forbudet mot jøder opprettholdt, selv om det på dette tidspunktet allerede var flere etablerte jødiske samfunn i Sverige.

De viktigste pådriverne for [[jødeparagrafen]] var [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]] og [[Christian Magnus Falsen]]. Begrunnelsen var politisk, ikke religiøs. Jødene ble sett på som en «stat i staten», noe man mente ikke tjente den norske statens interesser. Siden forbudet allerede eksisterte, kunne man også argumentere for det fortsatte forbudet med at man bare videreførte den eksisterende praksis.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Håkon Harket]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1372-hvorfor-ble-jodene-utestengt-pa-eidsvoll.html «Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?»]. Hentet 13. des. 2016.</ref>

[[4. november]] [[1844]] skjedde det en viss oppmykning da [[Justis- og politidepartementet|justisdepartementet]] erklærte følgende i ''Departementstidende'':
:''«...at det antager, at de saakaldte Portugis-Jøder maa uanseet Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa saa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligesom det stedse har været forudsat i de underdanigste Foredrag, der have været afgivne angaaende Meddelelse af Leidebrev til Jøder.»''

Etter [[Henrik Wergeland]]s innsats for «[[Wergeland og jødesaken|jødesaken]]», opphevet [[Det norske storting|Stortinget]] forbudet mot jøder [[21. juli]] [[1851]]. I september samme år ble jødene også gitt [[religionsfrihet]] på linje med «avvikende» kristne ved at [[dissenterlovgivningen]] ble utvidet til også å omfatte jøder. Et av hovedargumentene mot å fjerne [[jødeparagrafen]] var at det ville forårsake [[innvandring|masseinnvandring]] av jøder. Det ble sagt at det lå en flåte med jødiske innvandrere klar til å seile fra [[Göteborg]] så snart paragrafen var opphevet.<ref name="jødar_på_flukt">{{Kilde bok|url=http://www.samlaget.no/item.cfm?path=&id=14125|tittel=Jødar på flukt|forfatter=Ulstein|fornavn=Ragnar|forlag=Det Norske Samlaget|isbn=82-521-6988-0|redaktør=|utgave=2|bind=|utgivelsessted=Oslo|side=|artikkel=|id=|kommentar=|utgivelsesår=2006}}</ref> Dette viste seg å være skremselspropaganda, og ingen jøder slo seg ned i landet året etter at paragrafen var opphevet. I [[1853]] kom én, og 15 år etter bodde det totalt 25 jøder i Norge.<ref name="jødar_på_flukt"/> «[[Jesuittparagrafen]]», forbudet mot jesuitter i grunnloven, ble opphevet i 1956.

[[Fil:Jewish cemetery Sofienberg Oslo Norway.jpg|thumb|right|Gammel [[jødisk gravlund]] på [[Sofienberg]] i Oslo.{{Byline|Leif Knutsen|2005}}]]