Redigerer Jødeparagrafen (avsnitt)

==Iverksetting==
Forbudet for jøder ble raskt håndhevet. Allerede på slutten av 1814 ble de første som ble mistenkt som jøder fordrevet eller forvist.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fridomens grenser 1814-1851. Handhevinga av den norske "jødeparagrafen"|etternavn=Ulvund|fornavn=Frode|utgiver=Scandinavian Academic Press|år=2014|isbn=9788230401187|utgivelsessted=Oslo|sider=141 ff.|kapittel=}}</ref>  Fire menn ble i slutten av 1814 forvist fra Bergen etter påtrykk fra den lokale handelsstanden. Frykten for konkurranse fra jødiske kjøpmenn var en viktig drivkraft for å håndheve paragrafen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Men de ble ikke bøtelagt eller arrestert. Først på slutten av 1820-tallet ble straffebestemmelsene fra Christian den femtes norske lov brukt. I 1822 valgte kongen, regjeringen og Stortinget totalt å ignorere at Grunnloven ble krenket. Norge var i finansiell krise. Et stort avdrag på statsgjelden til Danmark var forfalt, men Norge kunne ikke betale. Karl Johan truet med å legge Norge under svensk forfatning om avdraget ikke ble betalt. Selvstendigheten stod i fare. Danske Joseph Hambro og svenske Vilhelm Benedicks kom til Norge to ganger dette året for å forhandle om statslån. Førstnevnte representerte finanshuset Hambro, den andre finanshuset Michaelson & Bendicks - begge var jøder. Et statslån fra Hambro ble redningen for Norge. Statsgjeld og lånekrise førte til en pragmatisk innstilling til jødeparagrafen, mener historiker [[Frode Ulvund]].<ref name="vg.no"/>

Finansminister [[Herman Wedel Jarlsberg]] hadde i de vanskelig årene etter 1814 forsøkt å låne penger hos banker i London. På grunn av jødeparagrafen i Grunnloven fikk han ikke lån hos [[Rothschild]], og Rothschild hadde fått de andre bankene i London med på boikott av den norske stat.<ref>Ingerid Hagen: Blåfargen fra Modum: En verdenshistorie (Spartacus, 2014)</ref>

I 1844 ble Philipson og Lopez arrestert i Christiania etter en krangel på Lütkens biljardsalong. Politiet fant ut at de to hadde brutt jødeparagrafen. Lopez ble sluppet fri i henhold til en unntaksbestemmelse for «portugiserjøder», Philipson ble fengslet i 30 dager fordi han ikke kunne betale boten på 800 [[specidaler]] (en anselig sum på den tiden). ''Morgenbladet'' skrev i en kommentar at de to hadde bidratt til «at befæste den temmelig udbredte Tro, at Landet vil blive oversvømmet af Skakrere og Bedragere, om Forbud mod Jødernes Adgang til Riget ophæves». «Sjakrer» var på den tiden en nedsettende betegnelse på jødiske omreisende kjøpmenn, synonymt med svindler. [[Andreas Munch]] skrev et satirisk skuespill på bakgrunn av ''Morgenbladets'' synspunkt og polemikk med den mer liberale konkurrenten ''[[Den Constitutionelle]]''. [[Adolph Tidemand]] laget karikaturtegningen «Jødenes mottagelse i Christiania» fra episoden. Henrik Wergeland uttrykte ikke noen sympati for de to som han beskrev som «Skurke af Jøder».<ref name="Snildal">{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/ideer/2019/05/de-ere-joder|tittel=«De ere Jøder!»|besøksdato=2019-05-10|dato=2019-05-10|fornavn=Andreas|etternavn=Snildal|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref>