Redigerer Jämtland (avsnitt)

==Historie==
Fra 1200-tallet ble ''Jemtland'' [[verdslig]] underlagt den [[Norge|norske kronen]] som et såkalt skattland<ref name=":1" />, men var gjennom [[middelalderen]] [[geistlig]] underlagt Uppsala erkebispedømme. Runesteinen fra [[Frösön]] og andre kilder tyder på at området ble kristnet fra svensk side.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Bull, Edvard | utgivelsesår = 1927 | tittel = Jemtland og Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304056 | side = }} </ref> Herjedalen kom under [[Nidaros]] bispedømme.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Jemtsk_og_troendersk/|tittel=Jemtsk og trøndersk – to nære slektningar|besøksdato=2017-05-15|forfattere=Dalen, Arnold|dato=2005|språk=no|verk=Språknytt|forlag=|sitat=}}</ref>

Jämtland var fra 900-tallet en selvstendig bonderepublikk med et eget [[Ting (forsamling)|ting]], [[Jamtamot]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekerwald, Carl-Göran|år=2004|tittel=Jämtarnas Historia intill 1319|side=124|utgivelsessted=Östersund|forlag=Jengel, Förlaget för Jemtlandica|språk=svensk|isbn=91-88672-12-3}}</ref> I [[Frostatingsloven|Frostatingslovens]] utfarebolk (regler om reise mellom land) omtales markedet på Frösön i Jämtland som å ligge utenfor Norge. Magnus Lagabøters landslov nevner ikke Jämtland og jemtene, de hadde heller ikke utsendinger (nevndarmenn) til [[Frostatinget]]. På 1300-tallet begynte den kongelige lovgivningen å ta hensyn til spesielle forhold i Jämtland.<ref name=":0" /> I [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] regjeringstid (1177-1202) var Jämtland politisk under den norske kongen.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Jämtlands historie – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/J%C3%A4mtlands_historie|besøksdato=2017-05-15|språk=no}}</ref> 

Etter [[den nordiske syvårskrig]] og [[freden i Stettin]] i 1570 ble landskapet lagt administrativt under Trondhjems stift. Jämtland ble okkupert av svenske styrker under [[Kalmarkrigen]] 1611-1613.<ref name=":1" /> Området ble okkupert av svenske styrker under [[Hannibalfeiden]], og annektert av Sverige ved [[freden i Brömsebro]] i 1645. Jämtland ble forsøkt gjenerobret under [[Krabbefeiden]] i 1657. En styrke på 2500 trøndere under ledelse av [[Jørgen Bjelke]] rykket i september 1657 over grensen ved [[Meråker]] og ved Sul (gjennom Verdalen). Etter seks ukers kamp og beleiring av Frösö skanse ga de svenske styrkene opp. Bjelke vurderte å gå videre mot [[Falun]] for å erobre kobberverket, men returnerte til Norge for å møte svenske styrker som hadde gått inn i [[Båhuslen]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/2/0341.html Jørgen Bjelke] Dansk biografisk leksikon på Runeberg.</ref> Ved [[freden i Roskilde]] året etter må den danske kongen oppgi både Jämtland og hele Trondheims len.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgersrud, Lars | utgivelsesår = 2000 | tittel = Årstall og holdepunkter i norgeshistorien | isbn = 8200128202 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406236 | side = }} </ref> Under [[den skånske krig]] ble Jämtland i 1677 besatt av norske styrker som ble møtt som befriere av jemtene. Da en militær styrke ble satt opp på svensk side trakk de norske styrkene seg etter ordre fra København tilbake uten kamp i november 1677.<ref name=":0" /> Ved [[freden i Lund]] i 1679 måtte [[Danmark-Norge]] levere tilbake områdene som ble besatt. 

Etter at Jämtland ble en del av Sverige begynte en politikk for assimilering der restene var «försvenskades». Mange jamter valgte å forbli norske.{{uklart}} I perioden etter freden i Brømsebro flyttet en del familier og bosatte seg på den andre siden av grensen. Flere gårder, blant annet på Helgeland, har navn som Jamtli og Jamtjord etter de nyryddere som kom fra Jamtland.{{tr}} Etter overføringen til Sverige skiftet skriftspråket fra dansk til svensk. Til sammenligning med intensive forsvenskingstiltak i Skåne, Blekinge og Halland var det lite forsvensking i Jämtland og Herjedalen på slutten av 1600-tallet.<ref>Brunstad, E. (2013). ''Det reine språket. Om purisme på dansk, svensk, færøysk og norsk''. Dr.avhandling. Bergen: Universitetet i Bergen.</ref>