Redigerer Issyk-Kul (avsnitt)

=== Generelt ===
[[Fil:Karakol Valley.jpg|miniatyr|Ei elv som renner til Issyk-Kul. Trærne er ''[[Picea schrenkiana]]'' {{byline|Ondřej Žváček}}]]
Issyk-Kul ligger 1607 [[Meter over havet|moh.]] i et [[Endorheisk bekken|bekken]] i det nordlige [[Tian Shan]], med [[Kungei-Alatau]]-kjeden i nord og [[Terskej-Alatau]]-kjeden i sør. Fjelltoppene har en høyde på 4000–5200&nbsp;moh., og innenfor [[Nedbørfelt|nedslagsfeltet]] er det 834 [[isbre]]er. Nedslagsfeltet omfatter ellers [[beite]]marker, [[frukt]]hager, [[barskog]], [[steppe]]r og [[halvørken]]. 

Ringen av fjell som omgir innsjøen, er brutt i [[Boomravinen]] der elva [[Tsju]] renner ut mot nord. Tsju renner i sitt øvre løp mot Issyk-Kul, men snur så mot ravinen bare seks kilometer fra sjøen. Kutemalda-rennen forbinder Tsju og Issyk-Kul, og når det er flom i Tsju, hender det at vann renner inn i innsjøen.<ref name="baetov"/> Med en dybde på 668&nbsp;m er Issyk-Kul den sjuende dypeste innsjøen i verden, og den er den ellevte største innsjøen etter volum.

118 elver og bekker renner mot Issyk-Kul, men bare 49 når fram til innsjøen. Den meste av tilrenningen er til den østre delen, der det er mest nedbør.<ref name="baetov" /> Årsnedbøren varierer fra 115&nbsp;mm i vest til 410&nbsp;mm i øst, men når 800–900&nbsp;mm oppe i fjellene. [[Likevektslinje]]n for isbreene ligger på 3700–4100&nbsp;moh., men i nordskråninger når noen bretunger ned til 3000–3200&nbsp;moh.<ref name="grosswald">{{Kilde artikkel
| forfatter=M.G. Grosswald, M. Kuhle og J.L. Fastook 
| tittel=Würm glaciation of Lake Issyk-Kul area, Tian Shan Mts.: a case study in glacial history of Central Asia
| publikasjon=GeoJournal 
| utgivelsesår=1994
| bind=33
| nummer=2–3
| side=273–310
| doi=10.1007/BF00812878
| issn=1572-9893}}</ref>

Løsmassene i området er [[Permeabilitet (geologi)|permeable]], og mye av tilførselen av vann til Issyk-Kul skjer gjennom [[grunnvann]]et. For perioden 1946–1965 er følgende vannregnskap satt opp: overflatevann til sjøen 40,9&nbsp;m³/s, nedbør som faller på sjøen 56,7&nbsp;m³/s og grunnvann til sjøen 64,8&nbsp;m³/s. [[Fordampning]] fra sjøen var 161&nbsp;m³/s.<ref name="kulenbekov">{{Kilde artikkel
| tittel=Investigation of the natural uranium content in the Issyk-Kul Lake
| publikasjon=Freiberg Online Geology
| url=http://tu-freiberg.de/sites/default/files/media/institut-fuer-geologie-718/pdf/fog_volume_33.pdf
| utgivelsesår=2012
| forfatter=Z. Kulenbekov og B.J. Merkel
| bind=33
| side=3–45
| issn=1434-7512
| besøksdato=2014-04-02
| arkiv-dato=2014-04-07
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140407085426/http://tu-freiberg.de/sites/default/files/media/institut-fuer-geologie-718/pdf/fog_volume_33.pdf
| url-status=yes
}}</ref> 

Grunne områder finnes bare vest og øst i innsjøen. Her blir det langsomt dypere ut til 200&nbsp;m, der det er et bratt stup ned til det sentrale dypet. Dette området er rektangulært, flatt og har en maksimal dybde på 668&nbsp;m. Langs nord- og sørbredden er det nesten ikke grunne områder, og her stuper bunnen raskt ned til det flate området. De bratte skråningene har dype gjel som frakter [[sediment]]er fra bredden ned til dypet. I øst ligger gjelene i forlengelsen av eksisterende elveoser, mens de i vest er forbundet med de gamle inn- og utløpene til Tsju.<ref name="giralt">{{Kilde bok
| tittel=Dying and Dead Seas Climatic Versus Anthropic Causes 
| artikkel=1,000-Year environmental history of Lake Issyk-Kul
| år=2004
| forfatter=S. Giralt m.fl.
| redaktør=J.C.J. Nihoul, P.O. Zavialov og P.P. Micklin 
| forlag=NATO Science Series: IV: Earth and Environmental Sciences
| doi=10.1007/978-94-007-0967-6_10
| kapittelurl=http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bsz:352-215769
| side=253–285
| isbn=978-94-007-0967-6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| tittel=Seismic data reveal lake-level changes in Lake Issyk-Kul, Kyrgyzstan
| publikasjon=American Geophysical Union, Fall Meeting 2013, abstract #PP53A-1989
| bibcode=2013AGUFMPP53A1989G
| utgivelsesår=2013
| forfatter=C. Gebhardt m.fl.}}</ref>