Redigerer Isokrates (avsnitt)

== Karriere == 
«Isokrates unngikk tilsynelatende det offentlige liv under de ustabile årene av Peloponneskrigen».<ref name="Isocrates"/>

Hans profesjonelle karriere sies å ha startet med logografi (λογογράφος, ''logografos''), tilsvarende grovt dagens betegnelse «taleskriver».<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Logographer logograph (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Han praktiserte som en innleid taleskriver i rettssalen. Athenske borgere hyret ikke [[advokat]]er; juridisk prosedyre krevde at man representerte seg selv. I stedet ville den som måtte møte opp ansette folk som Isokrates til å skrive taler for dem. Isokrates hadde et stort talent for dette ettersom han manglet selvtillit til selv å snakke offentlig. Hans svake stemme motiverte ham til å publisere hefter, og selv om han ikke spilte noen direkte rolle i statssaker, påvirket hans skriftlige tale offentligheten og ga betydelig innsikt i dagens store politiske spørsmål.<ref name="Cawkwell">Cawkwell, George Law (1998): [https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/acref/9780198601654.001.0001/acref-9780198601654-e-343?rskey=P6cKCB&result=343 Isocrates], Hornblower, Simon; Spawforth, Antony, red.: ''The Oxford Companion to Classical Civilization''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-860165-4.</ref>

Rundt 392 f.Kr. opprettet Isokrates sin egen skole for retorikk (den gang hadde Athen ingen standard pensum for høyere utdanning; [[sofistene]] var typisk omreisende som underviste der de kunne), og viste seg å være ikke bare en innflytelsesrik lærer, men en klok forretningsmann. Honorarene hans var uvanlig høye, og han tok ikke imot mer enn ni elever om gangen. Mange av dem fortsatte med å være framtredende filosofer, lovgivere, historikere, [[orator]]er,<ref>[https://naob.no/ordbok/orator «orator»], ''NAOB''</ref> forfattere og militære og politiske ledere.<ref name="Isocrates"/><ref name="Matsen">Matsen, Patricia; Rollinson, Philip; Sousa, Marion (1990): ''Readings from Classical Rhetoric''. Southern Illinois.</ref> Som en konsekvens samlet han en betydelig formue. Ifølge [[Plinius den eldre]] kunne han selge en enkelt tale for tjue attiske talenter.<ref>Plinius: ''[[Naturalis Historia]]'', VII.30</ref> «I kjernen av læren hans var en aristokratisk forestilling om ''[[arete]]'' («dyd, fortreffelighet»), som kunne oppnås ved å forfølge filosofi – ikke så mye den dialektiske studien av abstrakte emner som [[Erkjennelsesteori|epistemologi]] og [[metafysikk]] som [[Platon]] markerte som «filosofi» som studiet og praktisk anvendelse av [[etikk]], [[politikk]] og offentlige taler».<ref name="Isocrates"/>