Redigerer Islendingesagaer (avsnitt)

== Trekk fra sagaene ==

Stofflig eller innholdsmessig nærmer eller overlapper islendigesagaene seg [[kongesagaene]], spesielt ''[[Egils saga]]'' som har sterk tilknytning til norsk, nasjonal historie, men de fleste forholder seg vesentlig til Island i sǫguǫld, det vil si tiden mellom [[landnåm]] og ca. 1030. Til tross for bestemte fellestrekk er de innbyrdes svært ulike med tanke på omfang, oppbygging og kunstnerisk kvalitet.

Den største og kanskje rikeste av alle islandske ættesagaer er ''[[Njåls saga]]'' (''Brennu-Njáls saga'' eller ''Njála''), trolig skrevet på [[1270-tallet]]. Det rike tradisjonsstoffet er samlet og behandlet med nøysomhet, behendighet og med klare dramatiske høydepunkt, som Gunnars død og brenningen av den kloke og skjeggløse Njål. 

I motsetning til ''Egils saga'' handler Njåls saga kun om forhold på Island, helt fra første strofe: «Det var en mann som het Mård, Mård Gigja de kalte. Han var sønn til Sigvat Røde og bodde på Voll på Rangåvollene.» Nøyaktigheten i navn og steder er et typisk sjangertrekk, og levende den dag i dag, i den forstand at det lever folk på de samme stedene med et fortsatt nært forhold til de islandske sagaene.{{referanse}}

I ''[[Egils saga]]'', som er en av de eldste og største, er hovedskikkelsen [[Egil Skallagrimson]] alt annet enn enkel. Han er en stridbar voldsmann og einstøing, men mildnes og til dels forsones av sine dikterevner. 

''[[Kormáks saga]]'' rommer sterk lidenskap og stor tragedie. Hovedpersonen, med det irske navnet Kormak, svikter kjæresten Steingerd, men opprettholder kontakten med henne lenge etter at hun er gift, ut ifra grunner som kan virke fremmed for dagens lesere. Over seksti av Kormaks lidenskapelige, tildels også kryptiske skaldekvad (kalt ''lausavisur'') blir gjengitt, tilsynelatende diktet av Kormak selv, men integrert i fortellingens gang.