Redigerer Islay (avsnitt)

== Forhistorie ==
[[Fil:Dun Nosebridge.jpg|thumb|300px|Oldtidsfestningen Dun Nosebridge sett fra sør.]]
De eldste nybyggerne på Islay var [[Nomade|nomadiske]] [[jegere og samlere]] som kan ha ankommet først i løpet av den [[Mesolitikum|mesolittiske]] perioden etter tilbaketrekningen av iskappene fra [[pleistocen]]epoken. En pilspiss av [[flint]], som ble funnet på et felt nær Bridgend i 1993 og stammer fra 10 800 f.Kr., er blant de eldste bevisene på menneskelig tilstedeværelse som er funnet så langt i Skottland.<ref> Mithen 2006), s. 197–198</ref> Steinredskaper fra [[Ahrensburgkulturen]] har blitt avdekket ved Rubha Port an t-Seilich nær Port Askaig, det ble oppdaget av en tilfeldighet i forbindelse med [[Matauk|å fôre]] griser skogsområde i 2015. Steinredskaper stammer sannsynligvis fra en sommerleir brukt av jegere som reiste rundt kysten i små båter.<ref>Kennedy, Maev (9. oktober 2015): [https://www.theguardian.com/science/2015/oct/09/ice-age-stone-tools-found-islay-scotland-pigs «Swine team: pigs help uncover ice age tools on Scottish island»], ''The Guardian''. London. </ref><ref>[https://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-34490129 «Ice Age tools found on Islay thanks to herd of pigs»]. (9. oktober 2015) ''BBC News'' </ref> Mesolittiske funn har blitt datert til 7000 f.Kr. ved bruk av [[karbondatering]] av skjell og rusk fra [[kjøkkenmødding]]er.<ref>Storrie (1997) s. 28</ref><ref> Jupp (1994), s. 10</ref> Ved yngre steinalder ([[neolittisk tid]])var bosetningene blitt mer permanente,<ref>Storrie (1997) s. 29</ref> som muliggjorde bygging av flere fellesmonumenter.<ref> Jupp (1994), s. 11</ref>

Den mest spektakulære forhistoriske strukturen på øya er [[Dun Nosebridge]]. Denne festningen på 375 km2 fra jernalderen har en fremtredende fjellknaus og har imponerende utsikt over det omkringliggende landskapet. Navnets opprinnelse er sannsynligvis en blanding av gælisk og norrønt: ''Dun'' er gælisk for festning og ''knaus-borg'' i det siste betyr «festningen på klippen».<ref>Newton (1995), s. 26</ref> Det er ingen bevis for at Islay noen gang var underlagt [[Romerriket|romersk]] militær kontroll, selv om et lite antall funn som en mynt og en brosje fra 200-tallet e.Kr. antyder koblinger av noe slag med den periodiske romerske tilstedeværelsen på fastlandet.<ref>Caldwell (2011), s. 17</ref> [[Ruiner|Ruinene]] av en [[broch (rundhus)]] ved Dùn Bhoraraic sørøst for Ballygrant og restene av en rekke atlantiske rundhus indikerer påvirkningen fra Nord-Skottland, hvor disse byggeformene har sin opprinnelse.<ref name="Caldwell137-138">Caldwell (2011), s. 137–138</ref><ref>Armit, Ian (2006): «The Iron Age» i: Omand, Donald (2006): ''The Argyll Book'', s. 52–53</ref> Det er også forskjellige [[crannóg]]er (spissformet trehus på påler i vann) på Islay, inkludert steder i Loch Ardnave, Loch Ballygrant og Loch Allallaidh i sørøst hvor en steinbro som fører ut til to tilstøtende øyer er synlig under vannoverflaten.<ref name="Get-a-map"> [http://www.ordnancesurvey.co.uk/oswebsite/getamap/ Get-a-map: Sheet 60 Islay] (kart). ''Ordnance Survey''.</ref><ref name="Caldwell_137-138" />