Redigerer Islandsk (avsnitt)

==Språkrøkt==
Island er kjent for sin konservative språkpolitikk. Dette er en gammel tradisjon, i middelalderhåndskriftene er latinske begreper ofte oversatt med islandske [[nyord]].<ref name="Jónsson"/> I løpet av 1600- og 1700-tallet tok islandsk opp mange elementer fra spesielt [[dansk]], men som et ledd i 1800-tallets [[nasjonsbygging]] og uavhengighetskamp oppsto en folkelig bevegelse for [[språkrensing]]. I denne perioden ble de fleste danske lånordene renset ut. Men den islandske purismen var rettet mot ''alle'' fremmedord, og det norske ordet «[[slalåm]]» ble byttet ut med nyordet ''svig''. Fagord ble også endret, slik at «[[psykiatri]]» ble hetende ''geðlæknisfræði''.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_2/Nordisk_purisme/ Nordisk purisme]</ref>

Bevegelsen hadde mye til felles med [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] samtidige prosjekt, men i motsetning til i Norge var bevegelsen på Island lenge et folkelig initiativ uten en bestemt foregangsmann eller et vedtatt, politisk program. Først i 1919 ble nyorddannelsen formalisert, og da av praktisk nødvendighet gjennom Ingeniørforeningens nemnd for fagterminologi. Senere kom flere slike nemnder for forskjellige fagområder.<ref name="Jónsson"/>

I 1951 ble nyord første gang samlet og utgitt, av [[Islands Universitet]] med støtte fra [[Alltinget]].<ref name="Jónsson"/> Det islandske språkrådet, ''Íslensk málnefnd'', ble grunnlagt i 1964.<ref name="Vikør"/> I dag er språkvernet offisiell politikk, og nyorddannelse regnes som en del av forskningsplikten ved universitetet. Siden 2006 er ''Íslensk málnefnd'' underlagt [[Árni Magnússon-instituttet|Árni Magnússon-instituttet for islandske studier]].<ref>[http://www.arnastofnun.is/page/islensk_malnefnd Íslensk málnefnd] {{Wayback|url=http://www.arnastofnun.is/page/islensk_malnefnd |date=20140802172145 }} (Offisiell nettside).</ref>

Selv om språkvernet i dag er offisiell politikk, oppstår fremdeles mange nyord spontant. Dette gjelder spesielt ord for nye fenomener som faller utenfor fagterminologien. Ett eksempel er ''hyrna'' (melkekartong), som ble foreslått av en publikummer på produktlanseringen i 1959. Ordet har vært brukt siden. Et annet eksempel er ''smellur'' (musikalsk hit), som ble foreslått av en innringer til et radioprogram på 1980-tallet.<ref>Kjartan G. Ottósson. ''Purisme i islandsk''. I: "Norsk språkråds skrifter nr. 4: Purisme på norsk?". Norsk språkråd. Oslo, 1997.</ref> Under arbeid med nyord legges det stor vekt på at ordene skal passe i det islandske bøyningsmønsteret, og i størst mulig grad være selvforklarende. Noen eksempler er:

<blockquote>
{| 
|-
| '''Norsk'''
| '''Islandsk'''
| '''Direkte oversettelse'''
|-
| Kontor
| ''Skrifstofa''
| «Skrivestue»
|-
| Teater
| ''Leikhús''
| «Skuespill-hus»
|-
| Psykolog
| ''Sálfræðingur''
| «Sjele-ekspert»
|-
| TV
| ''Sjónvarp''
| «Syne-utkast»
|-
| Film
| ''Kvikmynd''
| «Rask-bilde»
|}
</blockquote>
Samtidig er nyordene helt avhengige av aksept i folket, og det finnes flere eksempler på ord som ikke slår an. I en del tilfeller brukes nyordet på trykk, men lånordet i dagligtalen.<ref name="Jónsson"/> Denne todelte ordbruken er den største forskjellen mellom skriftlig og muntlig islandsk. Noen eksempler:
<blockquote>
{|
|-
| '''Norsk'''
| '''Skriftlig islandsk'''
| '''I dagligtale'''
|-
| Sigarett
| ''Vindlingur'' («Rullings»)
| ''Sigarettur''
|-
| Mikrofon
| ''Hjlóðnemi'' («Lydopptaker»)
| ''Mikrofónn''
|-
| Kiosk
| ''Söluturn'' («Salgstårn»)
| ''Sjoppa'' (fra engelsk ''shop'')
|-
| Traktor
| ''Dráttarvél'' («Dra-maskin»)
| ''Traktor''
|-
| Fotball
| ''Knattspyrna'' («Ballsparking»)
| ''Fótbolti''
|}
</blockquote>
En del lånord brukes også i skrift, for eksempel ''bió'' («kino»), ''hótel'' («hotell»), ''nælon'' («nylon»), ''jeppi'' («[[Jeep]]»), ''jógurt'' («yoghurt»), og så videre.<ref name="Jónsson"/> Flere av disse ordene kom inn i språket da Island var [[Islands_historie#Den andre verdenskrigen|okkupert av USA]] 1941–1946.