Redigerer Ishtar (avsnitt)

== Nedstigningen til underverden ==
[[Fil:Pergamon Museum Berlin 2007112.jpg|thumb|Løven var hennes symbol, detalj fra [[Istarporten]]]]
[[Fil:Kudurru Melishipak Louvre Sb23 Ishtar-star.jpg|thumb|Ishtarstjerne, Louvre]]
En av de mest kjente mytene knyttet til Ishtar beskriver hennes nedgang til underverden. I denne myten kommer Ishtar fram til underverdens porter og krever at portvokteren åpner dem:

:Om du ikke åpner porten for å slippe meg inn,
:Jeg vil bryte ned døren, jeg vil knekke låsen,
:Jeg vil knuse dørstolpen, jeg vil tvinge dørene.
:Jeg vil føre de døde opp for å spise de levende.
:Og de døde vil telle mer enn de levende.

Portvakten skynder seg å fortelle [[Ereshkigal]], underverdens dronning. Ereshkigal ba dørvokteren slippe Ishtar inn, men «i henhold til de gamle påbud».

Portvakten lar Ishtar inn i underverden, åpner en dør om gangen, og for hver dør må Ishtar ta av seg en del av sine klær, og da hun hadde passerte den syvende døren, er hun naken. Rasende kaster hun seg mot Ereshkigal, men underverdens dronning beordrer sin tjener Namtar om å fengsle Ishtar og løsne seksti sykdommer på henne.

Etter at Ishtar har forlatt jordens overflate og gått ned i underverden, opphører all kjønnslig omgang på jorden. Budbringerguden Papsukkal forteller om situasjonen til [[Enki]], gudenes konge. Enki skaper da et flerseksuelt vesen kalt Asu-shu-namir som han sender til Ereshkigal og ber vesenet påkalle «navnet til de store guder» mot henne og for å be om posen som inneholder livets vann. Ereshkigal blir rasende da hun hørte Asu-shu-namirs krav, men hun var nødt til å gi ham livets vann. Asu-shu-namir dynket dette vannet på Ishtar og således gjenopplivet henne. Da Ishtar igjen gikk gjennom de syv dørene fikk en del av sine klær tilbake og var helt kledd da hun passerte den siste døren.

Her er det et brudd i teksten til myten, og det som gjenstår er gåtefullt:

:Om hun (IShtar) ikke vil innrømme henne løslatelse,
:Til Tammuz, hennes ungdoms elskede,
:Hell ut rent vann, hell ut fineste olje;
:Med et festantrekk som dekker ham slik at han kan spille fløyte av [[lasurstein]],
:Som tilbederne kan bifalle hans lever [hans ånd].
:Belili [søster av Tammuz] hadde samlet rikdommen,
:Med kostbare steiner som fylte hennes barm.
:Da Belili hørte sørgesangen til hennes bror, slapp hun sin rikdom,
:Hun spredte de kostbare steiner foran seg,
:«Å, min eneste bror, la meg ikke forgå!
:På den dagen da Tammuz spilte for meg på lasurfløyten, spilte den for meg med porfyrringen.
:Sammen med ham, spill dere for meg, dere gråtende og klagende kvinner!
:At den døde må stige opp og puste inn røykelse.»

En tolkning av denne myten <ref>Mackenzie, Donald A. (1915), s. 95–98</ref> er at Ishtars nedgang skjedde etter at hennes elsker Tammuz var død og at hennes nedstigning var for å redde Tammuz fra de dødes verden. Imidlertid, etter å ha oppdaget en korresponderende myte om Inanna,<ref>Wolkstein & Kramer (1983), s. 52–89</ref> den sumerske motparten til Ishtar, har en del aspekter ved myten blitt belyst, inkludert de gåtefulle avslutningslinjene. I henhold til Inanna-myten, kunne Inanna kunne komme tilbake fra underverden om hun sender noen ned dit i sitt sted. Demoner går sammen med henne for å sikre at hun kan sende noen tilbake. Imidlertid hver gang Inanna kommer over noen, oppdager hun at det er en venn og lar ham gå fri. Da hun til sist når fram til sitt hjem, oppdager hun at hennes mann [[Dumuzi]] (babylonske Tammuz) sitter på sin trone, og sørger ikke over henne i det hele tatt. I raseri lar Inanna demonene ta med seg Dumuzi tilbake til underverden som hennes erstatning. Dumuzis søster Geshtinanna er rammet av sorg og tilbringer frivillig halve året i underverden for at Dumuzi kan komme tilbake til de levendes verden. Ishtar-myten har antagelig en sammenlignbar avslutning og hvor Belili er den babylonske tilsvarighet til Geshtinanna.<ref>Kirk (1973), s. 109</ref> Den greske myten om [[Demeter]] og hennes datter [[Persefone]], som måtte tilbringe halv året i underverden med Hades, hadde tilsvarende effekt på jordens fruktbarhet. I den tiden Persefone var i underverden dør veksten på jorden (høsten), og når hun kommer tilbake, blomstrer de igjen (våren).