Redigerer Ishockey under Vinter-OL 1998 – Menn (avsnitt)

==Deltakelse av NHL-spillere==
{{multiple image
 | width1 = 150
 | footer = NHL-direktør Gary Bettman (venstre) og IIHF-president René Fasel (høyre) var forkjemperne for å la NHL-spillere få delta i vinter-OL
 | image1 = Gary Bettman in 2016 (cropped 2).jpg
 | width2 = 178
 | alt1 = 
 | caption1 = 
 | image2 = René Fasel 2016 IIHF Worlds.jpg
 | alt2 = 
 | caption2 = 
}}
Innen turneringen var det spekulasjoner om at [[National Hockey League]] (NHL) ville frigi spillerne for å de kan delta i OL. [[Den internasjonale olympiske komité]] (IOK) hadde i 1986 åpnet for at alle spillere kunne delta i OL fra og med 1988 uansett om de var amatører eller profesjonelle<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Players in NHL are now eligible in the Olympics|forfatter=Laurie Monsebraaten|utgiver=Toronto Star|dato=15. oktober 1986|språk=engelsk}}</ref> NHL valgte dog ikke å frigi spillerne til å delta i OL i [[Vinter-OL 1988|1988]] eller i [[Vinter-OL 1992|1992]] ettersom at vinter-OL avholdes i februar og dermed i midten av ligaens grunnserie.<ref name="Aiding U.S. Olympic Team May Bring Gold to N.H.L., Too">{{Kilde www|tittel=Aiding U.S. Olympic Team May Bring Gold to N.H.L., Too|url=https://www.nytimes.com/1988/03/06/sports/aiding-us-olympic-team-may-bring-gold-to-nhl-too.html?pagewanted=print&src=pm|forfatter=Ken Dryden|dato=6. mars 1988|utgiver=The New York Times|språk=engelsk}}</ref>

Under [[Sommer-OL 1992]] i [[Barcelona]] friga [[National Basketball Association]] (NBA) for første gang spillerne for å delta i OL. Suksessen med det amerikanske «[[Dream Team]]»-konseptet medførte ikke kun enorm utvidet interesse for sporten. Turneringen medførte også at NBA profiterte på opprettelsen av store, nye markeder for basketball.<ref name="NHL Athletes Will Not Play in ’94 Olympics">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1993-02-27-sp-601-story.html|tittel=NHL Athletes Will Not Play in ’94 Olympics|forfatter=Lisa Dillman|utgiver=Los Angeles Times|dato=27. februar 1993|besøksdato=7. november 2019|språk=engelsk}}</ref> [[Gary Bettman]], som i 1992 var visepresident i NBA, kommenterte at «[NBA]s verdensomspennende bevissthet vokste dramatisk» som følge av OL-deltakelsen.<ref name="The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile"/>

Det var dermed stor interesse i NHL for muligheten om å frigi NHL-spillere til OL. I praksis viste det seg at flere forhold gjorde dette vanskelig, blant annet frykten for skade på stjernespillere midt i NHL-sesongen og påvirkningen av OL på NHL-sesongens varighet. NHL-direktør [[Gary Bettman]] undersøkte problemstillingen og kunngjorde den 26. februar 1993 at det var for kort varsel til å frigi NHL-spillerne til OL i 1994. I stedet satset Bettman på [[OL 1998]] i [[Nagano]] som et mer realistisk mål.<ref name="NHL Athletes Will Not Play in ’94 Olympics"/>

I mars 1995 reiste Bettman til [[Genève]] for forhandlinger med IIHF-president [[René Fasel]], [[IOK]]-president [[Juan Antonio Samaranch]] og direktøren for spillerorganisasjonen NHLPA, [[Bob Goodenow]]. Blant uenighetene som skulle løses var konkurransebestemmelser, spilleprogram og tilgangen til markedsavtaler. Hvor Bettman og Goodenow tidligere hadde vært rivaler under NHL-lockouten i 1994–1995 var det nå enighet mellom partene, og sammen med Fasel arbeidet de for å legge rammene for NHL-deltakelse i OL.<ref name="The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile"/>

Fasel reiste deretter til [[San Diego]] sommeren 1995 for å selge ideen til NHL-spillerne. På tross av en viss bitterhet mot at IIHF hadde forhindret NHL-spillere i å spille i europeiske ligaer under NHL-lockouten ble spillerne overtalt til OL-deltakelse etter oppfordring av spillere som russiske [[Vjatsjeslav Fetisov]] og [[Igor Larionov]] (som hadde vunnet OL-gull med Sovjetunionen) og canadierne [[Eric Lindros]] og [[Paul Kariya]] (som hadde vunnet OL-sølv med Canada i henholdsvis 1992 og 1994).<ref name="The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile"/>

Avtalen mellom IIHF og NHL skulle endelig vedtas på IIHFs halvårlige kongress i [[Budapest]] den 29. september 1995. Ikke alle nasjonale forbund var for NHL-spillernes deltakelse, og det mest åpenlyst skepiske forbundet var [[Hockey Canada]]. Forbundets direktør, [[Frank Lento]], mente at OL-planen hadde blit forhandlet uten nok hensyn til de som måtte godkjenne den, og ved å vinne sølv i de siste to OL-turneringene mente Lento at Canada hadde en så stor bredde at de kunne samle konkurransedyktige OL-lag uten NHL-spillere. I sin tale til kongressen uttrykte Lento misnøye med å bli herset rundt av europeerne, en uttalelse som senere viste seg å tilbake mot Canada da den fikk flere europeiske forbund til å stemme for planen.<ref name="The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile"/>

Avtalen mellom NHL, IIHF, NHLPA og ble underskrevet 29. september 1995 og presentert under en pressekonferanse med Bettman og Fasel den 2. oktober.<ref name="Olympic 'Dream' For NHL Puts an End to'Miracles'"/> Ligaen tok en 17-dager lang pause som startet etter at NHL-klubbene hadde spilte sine siste kamper den 7. februar 1998. NHL-spillerne vile reise til Japan den 8. og 9. februar, etter at OL hadde begynt og etter at de lavere seedede lagene allerede hadde spilt noen kamper i en kvalifiseringsrunden. Dermed kunne de lavere rangerte lagene først få sine NHL-spillere til disposisjon når de hadde spilt deres siste kamp innen OL-pausen. Kampene skulle spilles etter internasjonal banestørrelse (60 x 30 meter) i stedet for NHLs banestørrelse (61 x 26 meter) og anvende IIHFs regelverk (hvilket blant annet betød et forbud mot slagsmål og bruken av straffeslag i sluttspillet). Samtidig skulle alle kamper hvor mere enn 50 prosent av spillerne var NHL-spillere dømmes med NHL-dommere.<ref name="The N.H.L.'s Olympic Gamble; Stars' Participation in Nagano Could Raise Sport's Profile"/>