Redigerer Isgang (avsnitt)

==Vinterisgang==
Vinterisgang forekommer typisk i innlandsvassdrag hvor det er tilstrekkelig fall til at isleggingen skjer med sterk dannelse av sørpeis, [[bunnis]] (også kalt sarr), oppstuing av is og oppbygging av isdammer. Under normale forhold vil slike bunnisdammer raskt bli islagt. Noen ganger kan en oppdemmet bunnisdam løsne, særlig ved væromslag, og hvis vannmassene da blir frigjort brått kan de bryte gjennom nedenforliggende isdammer, slik at flodbølgen får så stort tilskudd av vann at den fortsetter nedover elva som en sammenhengende bølge. Den bryter da opp isdekket og vil først stoppe opp der fallet blir for lite til å opprettholde bølgen. I noen vassdrag oppstår vinterisgang regelmessig hvert år i november-desember. Ustabile isdannelse og relativt små temperaturendringer i elven kan være nok til å utløse en vinterisgang. En bunnisdam kan være festet til steiner i elven og bygget av løst materiale, og kan derfor være akkurat sterk nok til å motstå vanntrykket slik at små endringer kan få den til å løsne. Økt vannføring eller høyere lufttemperature kan få en bunnisdam til å bryte sammen slik at isflakene løftes opp og det oppdemte ovenfor frigjøres og river med seg mer is nedenfor: På denne måte utløses en kjedereaksjon der isen brytes opp stadig lenger nedover elva og ismassene fortsetter til motstanden blir for stor. Når ismassene møter motstand skyves isen sammen til en propp og vannet kan finne veier utenom elveleiet og skape oversvømmelser. Langs elvebredden presses ismassene opp på elvebredden og bli liggende igjen på tørt land. Vinterisganger uten varmegrader i luften kalles også «kaldflo» eller «skvalp». Områder der det skifter brått mellom kulde og mildvær er særlig utsatt for vinterisganger utløst av økende vannføring, og er typisk på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland..<ref name="Asvall" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Edvigs V. Kanavin| utgivelsesår = 1969 | tittel = Islegging i sjøer og elver: kort sammendrag av resultater fra undersøkelser 1950-69 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017111648013 | side = 31-32}}</ref> Isgangen kan skje i kulde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/se-isgang-i-sjoa-1.7404884|tittel=Se isgang i Sjoa|besøksdato=2022-10-20|dato=2010-11-30|fornavn=Linda|etternavn=Vespestad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Neiden]] har noen ganger isgang i desember.<ref name="Berg" /> Blant andre [[Stjørdalselva]] og [[Beiarelva]] er utsatt for isgang om vinteren.<ref name=":2" />