Redigerer Isbre (avsnitt)

== Typer av isbreer ==
Det er flere metoder for å klassifisere breer. Den svenske glasiologen Hans Wilhelmsson Ahlmann laget et system for å klassifisere isbreene basert på temperatur.

På denne måten kan det skilles mellom '''varme''' eller '''tempererte isbreer''' som har en temperatur nær frysepunktet fra overflaten til bunnen hele året, og '''kalde''' eller '''polare isbreer''' som alltid er under frysepunktet. I praksis har det imidlertid vist seg at mange isbreer har partier som er varme og andre kalde, slik at denne klassifikasjonen er vanskelig å anvende i praksis. På [[Svalbard]] er de fleste isbreene kalde.

[[Fil:Styggedalsbreen 2004.jpg|thumb|Norsk dalbre / hengebre, [[Styggedalsbreen]] i [[Jotunheimen]]]]
Ahlmann laget også et klassifikasjonssystem basert på isbreenes utseende ([[Geomorfologi|morfologi]]), der han skilte mellom 10 typer av isbreer. Av de som er utbredt i [[Europa]] er '''platåbre''', '''dalbre''', '''botnbre''', '''[[hengebre]]''' og '''[[isstrøm]]nett'''. Disse kalles ofte med en samlebetegnelse [[alpin]]e isbreer. I tillegg fins det '''innlandsis''' som dekker en stor del av et kontinent, som på [[Grønland]].

De minste alpine isbreer dannes i [[fjell]]sider og -daler og som botnbreer og dalbre. I noen fjellområder dannes slike isbreer så tett at de former hele området med alpine former: dype, bratte botner avskilt av tynne og bratte fjellrygger. I bratteste partiene kan dessuten isbreer ha åpne fjellpartier, slik at breen over danner en hengebre som tilfører masse til resten av isbreen ved isras.

Større isbreer kan dekke hele fjellområder og kalles [[platåbre]]. Platåbreer har gjerne utløpere i form av dalbreer rundt platået, som kan gå titalls km fra isbreens hovedmasse. Den største platåbreen i Norge og på fastlandet i Europa er [[Jostedalsbreen]]. Slike isbreer fins bl.a. også på [[Svalbard]], [[Island]], i [[Canada]] og [[Alaska]]. Mindre enn platåbreene er [[isfelt]]ene, som er forbundne isbreer med fjelltopper stikkende opp gjennom isen.

[[Fil:Eyjafjallajökull.jpeg|thumb|Eyjafjallajökull på Island]]
De største isbreene er [[innlandsis]], som er ismasser som dekker meget store landområder. [[Antarktis]] og [[Grønland]] er de eneste stedene hvor det er innlandsis nå. Innlandsisen på Grønland inneholder så store mengder med ferskvann, at hvis den smeltet fullstendig ville medføre at havnivået steg med 6–7&nbsp;m. Hvis den antarktiske innlandsisen smeltet, ville havnivået stige med ca. 65&nbsp;m. Gjennomsnittlig istykkelse på innlandsisen i Antarktis er ca. {{formatnum:2000}}&nbsp;m.

[[Fil:Evening sun in Fair Haven, Svalbard.jpg|right|thumb|Svitjodbreen på Svalbard]]
Isbreer kan ha utløpere i havet. Ved iskanten vil da isblokker kalve i havet (dvs. brekke løs) og danne [[isfjell]] som flyter vekk. Hvis isbreen er bratt nær iskanten, kan ras og kalving ovenfra gi store plask når isblokker faller ned i sjøen. Hvis vannet er dypt, kan også kalving skje under vann, noe som medfører at isfjellet kommer til overflaten med stor kraft.

[[Blåis]] betegner den nedre delen av en isbre, der snøen smelter om sommeren og overflaten består av is.