Redigerer Irland (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Irlands geografi}}
[[Fil:Topography Ireland.jpg|miniatyr|Irlands topografi]]

Øya Irland har et areal på {{formatnum:84421}}&nbsp;km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av [[Atlanterhavet]] i vest. I nordøst er øya avgrenset av [[North Channel]] og mot øst [[Irskesjøen]]. I sørøst ligger [[St. George's Channel]] og i sørvest ligger [[Det keltiske havet]]. Den vestlige kysten av Irland består for en stor del av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er [[Carrauntuohill]], {{formatnum:1038}}&nbsp;meter&nbsp;høyt).<ref name="opplev" />

I nord og vest er det forrevne odder og bratte klipper som stuper i havet. Utenfor kysten ligger en rekke øyer hvorav noen er bebodd eller har gamle festninger og klostre. Noen øyer er vernet som fuglereservat. Bergrunnen har en god del kalkstein og med store grottesystemer. Forhistoriske vulkaner har blant annet dannet de uvanlige krystallinske formasjonene på [[Giant's Causeway]] i [[Antrim]] county. Øya har spor etter istid i form av blant annet [[U-daler]], [[Jettegryte|jettegrytter]] og [[morene]]r.<ref name="opplev" /> I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som [[Shannon]] og en del store sjøer. 

Omkring 14 % av arealet er dyrket, 71 % beite og 5 % skog. Den sentrale delen av øya består av store kalksteinssletter omgitt av en brutt fjellkjede. Høyeste fjell er Carauntoohil (1041 meter). Kysten er nokså opprevet og har fjorder i vest.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}}

Den største byen i Irland er hovedstaden [[Dublin]] med {{formatnum:1045769}} innbyggere og ligger ved østkysten; [[Cork]] med {{formatnum:190384}} innbyggere ligger i den sørlige delen; [[Limerick]] med {{formatnum:90757}} innbyggere ligger vest i landet; [[Galway]] {{formatnum:72729}} med innbyggere ligger ved vestkysten, og [[Waterford]] med {{formatnum:49213}} ligger ved den sørøstlige kysten.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}}

===Skog og myrer===
[[Fil:Maam Cross turf-cutting geograph-3178833-by-Ben-Brooksbank.jpg|miniatyr|Maskinell torvskjæring i [[Connemara]].]]
Irland hadde tidligere betydelige eikeskoger som er forsvunnet på grunn av overbeskatning. Planting av nåletrær (som ikke finnes naturlig) og løvtrær har til dels erstattet forsvunnet skog. Landets [[torvmyr]]er har lenge vært kilde til brensel i til dels stor skala. I 2000-årene begynte myndighetene å stenge myrene for uttak av brensel fordi det antas at myrer som utnyttes avgir store mengder [[drivhusgass]]. Etter istiden var store deler av Midland dekket av innsjøer som gradvis ble fylt av rester av vegetasjon som ble omdannet til torv (''peat'') i de våte omgivelsene. Torvlagene har vært 5 til 12 meter tykke..<ref name="opplev" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /> 

På grunn av omfattende utnyttelse er store deler av torvmyrene forsvunnet. Irland har ikke kull eller olje, og torv har vært brukt i stedet. Tidligere ble torv skåret for hånd med spade og toppsjiktet med levende vegetasjon ble lagt tilbake. I 1946 begynte ''Bord na Mona'' (torvutviklingsetaten) med maskinell utvinning og områdene ble etterlatt som sorte våtmarker. De øverste lagene ble solgt gjennom hagesentrene mens dypere lag ble brukt til brensel blant annet til produksjon av elektrisk strøm. Omkring 10 % landets areal er torvmyrer og bare Canada og Finland har større andel av landet som torvmyrer.<ref name="opplev" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2018/nov/27/ireland-closes-peat-bogs-climate-change|tittel=End of an era as Ireland closes its peat bogs 'to fight climate change'|besøksdato=2021-08-12|dato=2018-11-27|språk=en|verk=the Guardian|sitat=When the semi-state company that harvests Ireland’s peatlands recently announced the closure of 17 bogs, the news was greeted as the end of an era. Turning the soggy landscape that covers much of Ireland’s midlands into a fuel source had been a great national project, an ambitious undertaking launched by the republic’s founding fathers in the 1930s. Draining and cutting hundreds of thousands of hectares of turf on an industrial scale generated desperately needed jobs and reduced dependence on oil imports for almost a century.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/future/article/20201203-peat-the-decline-of-the-worlds-dirtiest-fuel|tittel=How Ireland is abandoning its dirty fuel|besøksdato=2021-08-12|dato=4. desember 2020|fornavn=Nessa|etternavn=Tierney|språk=en|verk=www.bbc.com|sitat=As a country without its own oil, a limited supply of gas and almost no coal, turf has been an important fuel for Ireland, providing the island nation with some energy self-sufficiency. Many families still have an area of bog, often passed down through generations, from which they can harvest enough fuel to see them through the year. I}}</ref>

=== Klima ===
[[Fil:Cliffs of Moher, looking north.jpg|miniatyr|Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, et mildt, fuktig og vindfullt sted.]]
Irland har et [[maritimt klima]], og er kraftig påvirket av [[Atlanterhavet]] og [[Golfstrømmen]] i vest. Klimaet er generelt temperert med overveiende sørvestlig vind og være preget av hyppig regn og tåke. I Dublin er middeltempereaturen i juli 16 ℃ og i januar 6 ℃..{{Sfn|Clarke|1993|s=110}}

Klimaet er ganske likt [[Storbritannia]]s, men har mindre [[temperatur]]variasjoner og over 50 % mer [[nedbør]]. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30 ℃. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjelden at temperaturen kommer under −6 ℃. Kulda fra nord eller øst har som regel dempet seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gang er målt er −19 ℃. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som i [[Wicklowfjellene|Wicklowfjella]] like sør for Dublin. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med ca. samme temperaturer som i [[Skottland]], og i de nordligste områdene stiger temperaturen sjelden over 20 ℃ om sommeren. Derimot er [[nedbør]] normalt i Irland, ofte som [[yr]]. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året. 

Klimaet er relativt fuktig.<ref name="opplev" /> Nedbøren fordeler seg relativt jevnt over hele øya, men de vestlige områdene får likevel de største mengdene. I tillegg er områdene på vestkysten, sammen med de nordlige områdene, utsatt for kraftig [[vind]] når vinterstormene fra vest passerer. Den tørreste perioden av året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste området av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762&nbsp;mm, mens vestkysten av Irland har rundt {{formatnum:1400}}–{{formatnum:1500}} mm. Det er sjelden [[tordenvær]] i Irland. De nordvestlige områdene har tordenvær rundt ti ganger i året, oftest om vinteren.