Redigerer Iris-kvartalet (avsnitt)

== Eiendommer i kvartalet  ==
[[Fil:Västerlånggatan_Gränssten.jpg|høyre|miniatyr|408x408px|Grensesteinen på "Iris 5"]]
Kvartalet ble etablert i 1729, og hadde da 16 eiendommer (Inre 13, Inre 15, Inre 16, Inre 17, Inre 18, Inre 21, Inre 29, Inre 30, Inre 31, Inre 32, Inre 33, Inre 34, Inre 35, Inre 36, Inre 37 og Inre 38). Også på Lundgrens kart fra 1885 er det 16 eiendommer betegnet med romertall (Iris I-XVI). Nå er antallet redusert til 12: Iris 1-5, Iris, 9 og 10, samt Iris 12 til 16.

Alle eiendommer i kvartalet har fasade mot Västerlånggatan, henholdsvis Prästgatan, dermed er det ingen indre gårdsrom. En av de større eiendommene er Iris 5, som er en sammenslåing av fire tomter. Sammenslåingen ble gjort i 1801 for byggingen av [[Palmstedts hus]].

=== Iris 5 ===
{{Hovedartikkel|Palmstedts hus}}
Bygningen med adresse Västerlånggatan 27, henholdsvis Prästgatan 26 tegnet arkitekt Erik Palmstedt som bolig til seg selv over de to butikketasjene. Ved Palmstedts død i 1803 var huset ennå uferdig. Her ble fire eldre eiendommer slått sammen og utformet av Palmstedt i nyklassistisk stil. Huset har fem etasjer og to loftsetasjer. Fasaden mot gaten av Västerlånggatan har ni [[vindu]]srader, en høy [[rustikk]] sokkel og en dominerende [[portal]] flankert av to støpejernsøyler i [[Dorisk søyleorden|dorisk stil]]. Fasaden mot [[Prästgatan]] er mye mindre prangende.

På ytterveggen nærmest "Iris 9" finnes et skilt utført i rød sandstein som markerte grensen mellom [[Uppland]] og [[Södermanland]]. Teksten lyder: ''UPLANDz och SUDERMANNALANDz SKILLNAD''. Etter 1600-tallet ble grensen flyttet til [[Slussen]].<ref>[http://www.stockholmskallan.se/Soksida/Post/?nid=5487 Stockholmskällan: Gränsen mellan Uppland och Södermanland.]</ref>

=== Iris 9 ===
{{Hovedartikkel|Jakob Sauers hus}}
Jakob Sauers hus er nabo til Palmstedts hus med adresse Västerlånggatan 29, henholdsvis Prästgatan 28. Huset ble bygget på 1300-tallet og ble ombygget på 1600-tallet. Fasaden er et eksempel på hvordan [[Middelalderen|middelalderske]] mursteinfasader kan være rikt formet med mønstermuring i fiskebeinsmønster, spissbuede muråpninger og blindvinduer.  Jakob Sauer, som huset er oppkalt etter, var [[Tinn (grunnstoff)|tinnstøper]] og fikk bygget, respektive bygd om huset i 1780 etter tegninger av [[arkitekt]] Lorentz Kolmodin (1743-1826), hvor deler av det opprinnelige huset ble beholdt.<ref>Hasselblad (1979), side 22</ref>