Redigerer Iran (avsnitt)

== Geografi ==
{{utdypende|Irans geografi}}
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en nedbørfattig [[høyslette]] med ørkener og stepper, omgitt av høye [[fjell]]. Den sentrale høysletta, Zagrosfjellene i sør og fjellene i nord utgjør Irans tre hoveddeler. Lavland finnes stort sett bare som smale striper langs kystene.<ref name=":56" /><ref name="CAPlex" /> Irans laveste punkt er 28 meter under havnivå ved det kaspiske hav og høyeste punkt er 5610 [[meter over havet]].<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=The future of extreme climate in Iran|publikasjon=Scientific Reports|doi=10.1038/s41598-018-38071-8|url=https://www.nature.com/articles/s41598-018-38071-8|dato=2019-02-06|fornavn=Saeid Ashraf|etternavn=Vaghefi|etternavn2=Keykhai|fornavn2=Malihe|etternavn3=Jahanbakhshi|fornavn3=Farshid|etternavn4=Sheikholeslami|fornavn4=Jaleh|etternavn5=Ahmadi|fornavn5=Azadeh|etternavn6=Yang|fornavn6=Hong|etternavn7=Abbaspour|fornavn7=Karim C.|serie=1|språk=en|bind=9|sider=1464|issn=2045-2322|pmc=PMC6365571|pmid=30728418|besøksdato=2025-01-31}}</ref>  Landarealet ligger gjennomsnittlig 1200 meter over havet med en sjettedel over 2000 meter. Omkring 25-50 % av arealet er ørken og 25 % er egnet til jordbruk, resten er fjell.<ref name=":33">{{Kilde artikkel|tittel=Water management in Iran: what is causing the looming crisis?|publikasjon=Journal of Environmental Studies and Sciences|doi=10.1007/s13412-014-0182-z|url=https://doi.org/10.1007/s13412-014-0182-z|dato=2014-12-01|fornavn=Kaveh|etternavn=Madani|serie=4|språk=en|bind=4|sider=315–328|issn=2190-6491|besøksdato=2025-08-11}}</ref><ref name="Halliday" />

Omkring halvparten av befolkningen bor nord og nordvest i tilknytning til de to store fjellkjedene, Elburz og Zagros. Resten av befolkningen er spredd over et stort område i øst og sørøst med flere av landets historisk og kulturelt viktige byer i utkanten av ørkener.<ref name=":32" /> Teheran ligger på sørskråningen av [[Elburzfjellene]].<ref name="CAPlex" />

=== Beliggenhet og grenser ===
Iran grenser til Irak ([[Kurdistan (Irak)|Kurdistans regionale regjering]]), Armenia, Aserbajdsjan ([[Nakhitsjevan|Nakhitsjevan autonome republikk]]), Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan og Tyrkia. Den lengste grensen er mot Irak og strekker seg over mer enn {{formatnum:1300}} kilometer I sør er kysten mot den persiske gulf og [[Omanbukta]] på over {{formatnum:2000}} kilometer, mens kysten mot [[Det kaspiske hav]] er over 600&nbsp;km. I nord, vest og sør følger grensene i stor grad terrengformasjoner. Grensene i øst er trukket som rette streker med lite hensyn til terrenget. Iran regnes som del av [[Midtøsten]]/[[Det nære østen]] og [[Vest-Asia]].<ref name="Haftlang">Haftlang, Kiyānoosh Kiyāni, and Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang. ''The book of Iran: a survey of the geography of Iran.'' Alhoda UK, 2003.</ref><ref name="folk">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050|tittel=Jordens folk, Bind 8. Vest-Asia og Nord-Afrika.|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1977|isbn=8202033519|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Iran har til sammen 5440 km grenser på land og 2440 km grenser i sjøen.<ref name=":33" />

I øst er det iranske platået adskilt fra Afghanistan og Pakistan av høydedragene [[Khorasan (provins)|Khorassan]] og [[Balutsjistan]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548041|tittel=Sør-Asia og det nære Østen|forfatter=Emsalem, R.|forlag=Tiden|utgivelsesår=1965|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

=== Landformer ===
[[File:Kaluts, Iran (5072510138).jpg|thumb|Dasht-e Lut-ørkenen i Kerman-provinsen.]]
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med [[Zagros]]fjellene og [[Alborzfjellene]] med Vest-Asias høyeste punkt [[Damavand]] på {{formatnum:5607}}&nbsp;moh. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100&nbsp;km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. Elven [[Sefid Rud]] passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen [[Rasht]]. Zagrosfjellene ligger på rundt {{formatnum:3500}} meter. Den østlige del av Iran består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø.<ref name=":0" /><ref name="CAPlex" /><ref name=":31" /><ref name="Haftlang" /><ref name="Geographica">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120|tittel=Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land|forlag=Könemann|utgivelsesår=2000|isbn=3829024835|utgivelsessted=Köln|side=}}</ref>

Det sentral indre området av landet består av et platå på 900–{{formatnum:1500}}&nbsp;meter over havet, og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell og utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen. Det finnes noen fruktbare daler på platået. [[Karun (elv)|Karun]] er den største elven. [[Khuzestan]]-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske [[steppe]], de relativt fruktbare Gorgan-slettene, i Iran.<ref name=":0" /><ref name="CAPlex" /><ref name=":7" /><ref name="Haftlang" /><ref name="Geographica" />

Sandørkenen [[Dasht-e Lut]] i sørøst er over {{formatnum:50000}}&nbsp;km² stor, og nord for denne saltørkenen [[Dasht-e Kavir]] som er rundt {{formatnum:77000}}&nbsp;km².<ref name="Haftlang" /><ref name="Geographica" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dasht-e Kavir|url=http://snl.no/Dasht-e_Kavir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-06-23|språk=nb}}</ref> Den sterkt saltholdige [[Urmiasjøen]] ligger helt i nordvest.<ref name=":34">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548041|tittel=Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier|forfatter=Emsalem, R.|forlag=Tiden|utgivelsesår=1965|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

De eneste store slettene finnes langs kysten mot [[Det kaspiske hav]] og ved den nordlige enden av [[Persiagulfen]], hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven ([[Shatt al-Arab]]). Det er lite fruktbart lavland, størst areal er [[Karun (elv)|Kārūn-elvens]] basseng i [[Khuzestan]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200062|tittel=Verden i dag|forlag=Bonnier Publications/Semic|utgivelsesår=1995|isbn=8253518595|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

=== Jordskjelv ===
Den arabiske og den eurasiske [[Platetektonikk|kontintentalplate]] møtes i Iran som danner en separat del av den eurasiske platen, og landet rammes forholdsvis hyppig av [[jordskjelv]] særlig knyttet til Zagrosfjellene.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/squashed-between-arabia-and-eurasia-why-the-ground-shakes-so-often-in-iran/a-41362628|tittel=Why the ground shakes so often in Iran – DW – 11/13/2017|besøksdato=2025-01-31|språk=en|verk=dw.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Iranian earthquakes, a uniform catalog with moment magnitudes|publikasjon=Journal of Seismology|doi=10.1007/s10950-013-9360-9|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s10950-013-9360-9|dato=2013-07-01|fornavn=Sepideh|etternavn=Karimiparidari|etternavn2=Zaré|fornavn2=Mehdi|etternavn3=Memarian|fornavn3=Hossein|etternavn4=Kijko|fornavn4=Andrzej|serie=3|språk=en|bind=17|sider=897–911|issn=1573-157X|besøksdato=2025-01-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Regional tectonic dynamics in Central Iran: Unveiling the interplay of fault systems through morphotectonic and seismological analyses in the Shotori mountains|publikasjon=Journal of Asian Earth Sciences|doi=10.1016/j.jseaes.2024.106047|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1367912024000427|dato=2024-04-01|fornavn=Razieh|etternavn=Abbaspour|etternavn2=Mousavi|fornavn2=Seyed Morteza|etternavn3=Rashidi|fornavn3=Ahmad|etternavn4=Khatib|fornavn4=Mohammad Mahdi|etternavn5=Derakhshani|fornavn5=Reza|bind=264|sider=106047|issn=1367-9120|besøksdato=2025-01-31}}</ref> Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i [[Khorasan (provins)|Khorasan]] i 1968 tok {{formatnum:20000}} liv.<ref name=":0" /><ref name="CAPlex" /><ref name="Haftlang" /><ref name="Geographica" /> Over {{formatnum:40000}} omkom i jordskjelvet i [[Bam]] i 2003 (styrke 6,6 på [[Richters skala]]) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view|publikasjon=Journal of Asian Earth Sciences|doi=10.1016/j.jseaes.2005.05.009|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1367912005001355|dato=2006-09-15|forfattere=|fornavn=Hamidreza|etternavn=Ramazi|etternavn2=Jigheh|fornavn2=Hossein Soltani|via=|serie=5|språk=en|bind=27|hefte=|sider=576–584|issn=1367-9120|besøksdato=2020-06-25|sitat=On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.}}</ref><ref>Abolghasemi, H., Poorheidari, G., Mehrabi, A., & Foroutan, G. (2005). Iranian military forces in the Bam earthquake. Military medicine, 170(10), 859-861.</ref><ref name=":10" />

=== Klima ===
[[File:Gilan - Totekabon - panoramio.jpg|thumb|Rismarker i [[Gilan]].]]
Det er store forskjeller i vær og klima innad i landet.<ref name=":33" /> Mesteparten av Iran har et tørt [[Innlandsklima|kontinentalt klima]] med varme eller svært somre, og kjølige eller kalde vintrer. Deler av landet har [[Subtropisk klima|subtropisk]] klima. Bortsett fra kysten i nord er landet tørt. Nedbøren faller for en stor del i de høye fjellene.<ref name="CAPlex" /><ref>Mansouri Daneshvar, M.R., Ebrahimi, M. & Nejadsoleymani, H. An overview of climate change in Iran: facts and statistics. ''Environ Syst Res'' '''8''', 7 (2019). <nowiki>https://doi.org/10.1186/s40068-019-0135-3</nowiki></ref> Omtrent 30 % av nedbøren faller som snø. Omtrent 70 % av nedbøren fordamper igjen.<ref name=":32" />

Omtrent 88% av landets areal er tørre eller halvtørre områder. Årsnedbør i gjennomsnitt for hele landet ligger på rundt 250 millimeter, noe som er en tredjedel av det globale gjennomsnittet. Store deler av Iran får 100 millimeter eller mindre årlig; ned mot 50 millimeter i noen sentrale og østlige ørkenområder. Zagrosfjellene hindrer fuktig luft (som stort sett kommer fra vest) å nå de sentrale, østlige og sørlige delene av landet. [[Dasht-e Lut|Lut]]-ørkenen er et av de varmeste stedene på jorden. Om sommeren kan temperaturen komme opp i +50⁰C i deler av landet. Kysten av Det kaspiske hav har et fuktig klima med {{formatnum:1500}} millimeter årlig i gjennomsnitt.<ref name=":9" /><ref name=":12" /><ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Climate zones in Iran|publikasjon=Meteorological Applications|doi=10.1002/met.2147|url=https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/met.2147|dato=2023|fornavn=Mohammad Saeed|etternavn=Najafi|etternavn2=Alizadeh|fornavn2=Omid|serie=5|språk=en|bind=30|sider=e2147|issn=1469-8080|besøksdato=2025-01-31}}</ref><ref name=":14">{{Kilde artikkel|tittel=Climate change and agriculture: Impacts and adaptive responses in Iran|publikasjon=Journal of Integrative Agriculture|doi=10.1016/S2095-3119(17)61794-5|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S2095311917617945|dato=2018-01-01|fornavn=Vahid|etternavn=Karimi|etternavn2=Karami|fornavn2=Ezatollah|etternavn3=Keshavarz|fornavn3=Marzieh|serie=1|bind=17|sider=1–15|issn=2095-3119|besøksdato=2025-01-31}}</ref> I fjellene kan vintrene være kalde med betydelig snøfall.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Assessment of climate variations in temperature and precipitation extreme events over Iran|publikasjon=Theoretical and Applied Climatology|doi=10.1007/s00704-015-1609-5|url=https://link.springer.com/article/10.1007/s00704-015-1609-5|dato=2016-11-01|fornavn=M.|etternavn=Soltani|etternavn2=Laux|fornavn2=P.|etternavn3=Kunstmann|fornavn3=H.|etternavn4=Stan|fornavn4=K.|etternavn5=Sohrabi|fornavn5=M. M.|etternavn6=Molanejad|fornavn6=M.|etternavn7=Sabziparvar|fornavn7=A. A.|etternavn8=Ranjbar SaadatAbadi|fornavn8=A.|etternavn9=Ranjbar|fornavn9=F.|serie=3|språk=en|bind=126|sider=775–795|issn=1434-4483|besøksdato=2025-01-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spatial assessment of meteorological drought features over different climate regions in Iran|publikasjon=International Journal of Climatology|doi=10.1002/joc.6307|url=https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/joc.6307|dato=2020|fornavn=Ahmad|etternavn=Sharafati|etternavn2=Nabaei|fornavn2=Sina|etternavn3=Shahid|fornavn3=Shamsuddin|serie=3|språk=en|bind=40|sider=1864–1884|issn=1097-0088|besøksdato=2025-01-31}}</ref> Omtrent 14 % av landets areal er kjølig høyfjellsklima.<ref name=":32" /> Lavlandet i sør er svært varmt om sommeren, som regel med høy luftfuktighet og uten regn.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101013|tittel=Jorden vår klode|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1956|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Varmere klima har i Iran gitt seg utslag blant annet i mer alvorlig tørke, og innskrumping av elver og innsjøer. [[Urmiasjøen|Urmia]]-sjøen, den største innsjøen i Midtøsten, har som følge av tørke og vannforbruk skrumpet betraktelig inn etter 2000 og kan forsvinne rundt år 2030.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.science.org/content/article/feature-saving-iran-s-great-salt-lake|tittel=Feature: Saving Iran's great salt lake|besøksdato=2025-02-04|språk=en|verk=www.science.org}}</ref> Mesteparten av nedbøren kommer om vinteren og ikke i landbrukets vekstsesong.<ref name=":33" />

Smeltevann fra høyfjellet forsynet platået med vann i våronna og fornyer grunnvannet som gjør det mulig med kunstig vanning resten av året.<ref name=":0" /> Uttaket av vann til kunstig vanning og til byene utgjør en stor del av den årlige tilførselen fra nedbør noe som gjør Iran til et av landene i verden der ferskvannsressursene er mest utnyttet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why fresh water shortages will cause the next great global crisis|url=https://www.theguardian.com/environment/2015/mar/08/how-water-shortages-lead-food-crises-conflicts|avis=The Observer|dato=2015-03-08|besøksdato=2020-06-22|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Robin|etternavn=McKie|fornavn2=science|etternavn2=editor}}</ref>

{| class="wikitable"
|+Middeltemperatur °C
|-
! Sted !! Hele året !! Januar !! Juli 
|-
| Abadan || 25 || 13 || 36
|-
| [[Bandar-e Anzali]]|| 16 || 7 || 26
|-
| [[Shiraz]] || 17 || 7 || 29
|-
| [[Tabriz]] || 12 || 0 || 25 
|-
| Teheran || 17 || 4 || 30
|}

===Vegetasjon og dyreliv===
Langs kysten av Kaspihavet og i Alborzfjellenes nordskråning er det frodig vegetasjon, det er også tett skog i fjellene i vest, ellers har landet lite vegetasjon.<ref name="CAPlex" /> Rundt det kaspiske hav og langs Elburzfjellenes nordside er det løvskog som eik, alm, ask og lønn samt ''[[Albizia julibrissin]]'' som bare finnes der. Fjellenes tørre sørskråningen har buskvekster. I det kaspiske lavlandsområdet er det nesten tropisk vegetasjon.<ref name=":0" /> På saltsteppene vokser [[halofytt]]er. Ved gulfen er det [[Daddelpalme|dadler]] og andre frukttrær. Steppene og halvørkenen har spredt plantevekst med kurvplanter som [[malurt]] og erteplanter.<ref name="storeleksikon" /> Rundt 10&nbsp;% av landet er dekket av skog. Den økonomisk drivverdige skogen er særlig i Zargos-fjellene og ved det kaspiske hav.<ref name=":0" />

De fleste store dyr er [[Den palearktiske sone|palearktiske]] blant annet [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[gaupe]], [[villsvin]] og [[hjort]]. [[Kaspitiger]] holdt tidligere til i skogene i nord, men er helt utdødd. [[Vestasiatisk muflon]] og [[besoargeit]] finnes i fjellene. På stepper og i halvørken finnes blant annet ulv, [[Sjakaler|sjakal]], [[Hyenefamilien|hyene]] og rev. [[Kamel]] og [[dromedar]] er husdyr. Landet har rikt fugleliv. Det finnes rundt 100 arter krypdyr.<ref name=":0" /><ref name="storeleksikon" />

[[Laks]] og [[Stører|stør]] i det kaspiske hav regnes som delikatesser, særlig kaviaren som er en verdifull eksportvare. Mulle, havabbor, sardiner og reker i Gulfen har vært lite utnyttet økonomisk.<ref name=":0" />[[Fil:Iran map.png|thumb|Kart over Iran]][[Fil:Holy SURP Hovhannes Church.jpg|miniatyr|Den armenske St. Johannes kirke i [[Sohrol]], opprinnelig fra 500–600-tallet, gjenoppbygd i 1840.]]