Redigerer Irak (avsnitt)

== Demografi ==

Etnisitet: Ifølge CIA World Factbook utgjør [[arabere]] 75-80 %, [[kurdere]] 15-20 % , [[irakiske turkmenere]] 3 % og [[assyrere]] 2 %.  

Den arabiske majoriteten består av et sjia-muslimsk flertall som hovedsakelig bor i de sørlige provinsene, mens sunni-muslimske arabere utgjør flertallet i de sentrale og vestlige områdene. Hovedstaden Bagdad har en blandet befolkning, med et flertall av sjiamuslimske arabere. Under borgerkrigen og de etniske konfliktene som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, har de stridende folkegruppene blitt langt mer geografisk konsentrert.
 
Den kurdiske befolkningen som er konsentrert i de nordlige og østlige delene av landet har vært i væpnet konflikt med de arabisk-dominerte regimene i Bagdad siden staten Irak ble opprettet. Tre provinser med kurdisk flertall har siden 1992 utgjort [[Kurdistan_(Irak)|en kurdisk region]] der kurdisk er administrasjons- og undervisnings-språk. Kurdiske styrker har siden krigen i 2003 kontrollert store områder med kurdisk befolkning også i naboprovinsene. Den kurdiske regionen fungerer i praksis som en selvstendig stat, og mange kurdere ser den som kjernen i et framtidig [[Kurdistan]] som også vil omfatte deler av dagens Tyrkia, Syria og Iran. 
 
[[Irakiske turkmenere]] utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957<ref>http://www.turkmen.nl/1A_soitm/WOK.pdf</ref>, og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder <ref>{{kilde www |url=http://www.minorityrights.org/5750/iraq/turkomans.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120719204357/http://www.minorityrights.org/5750/iraq/turkomans.html |arkivdato=2012-07-19 }}</ref><ref>http://www.unpo.org/images/reports/iraqi_turkmen_hr_situation_kerkuk_report.pdf</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121007085438/http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact |arkivdato=2012-10-07 }}</ref>. Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet <ref>http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=288623</ref>. Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker.<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-08 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211125/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |url-status=død }}</ref>

Irakiske turkmenere er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere.{{tr}} De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen i Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet [[Kirkuk]], [[Arbil]], [[Mosul]], [[Tel Afer]] og [[Bagdad]] - et område som også kalles [[Turkmeneli]]. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen. Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av [[aserbajdsjansk]]. Skriftspråket er det samme som blir brukt i [[Tyrkia]], det vil si standard [[tyrkisk]] med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker. I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i [[Kirkuk]] ved siden av [[kurdisk]] og [[arabisk]], samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak. Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere, og mange kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med [[Seldsjukkene|seldsjukkenes]] inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at det som nå er Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.{{tr}}

Irak er et hovedsakelig [[Islam|muslimsk]] land med 60-65 % sjia-muslimer og 32-37 % sunni-muslimer, mens kristne utgjør ca. 3 % <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-08 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211125/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/iz.html |url-status=død }}</ref>([[Den assyriske kirke i øst|assyrere]] og [[Den armenske ortodokse kirke|armenere]]). Det finnes også andre religiøse grupper som kurdiske [[yezidismen|yezidier]], [[Shabaker]] og [[Kakkaier]], samt [[Mandeanisme|mandeere]]).