Redigerer
Ioniserende stråling
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Vekselvirkning == Stråling vekselvirker med materie i forskjellige prosesser. I en slik prosess vil en innkommende partikkel endre energi og/eller retning, og partikkelen kan bli absorbert. En vekselvirkning kan bli fulgt av utsending av en eller flere sekundære partikler. Sannsynligheten for slike prosesser karakteriseres med ''vekselvirknings-koeffisienter''. Disse beskriver spesielle vekselvirkningsprosesser avhengig av strålingenes type og energi, og målets materiale. Den fundamentale vekselvirkningskoeffisienten er ''virkningstverrsnittet''. Konseptet kan forstås ved at strålingen kan se et areal (virkningstverrsnitt) hvis det krysser igjennom et vekselvirkningssenter, og derved gi anledning til en vekselvirkning. Virkningstverrsnittet beskriver strålingens natur, og kvantifisering av strålingen bygger på denne naturkonstanten. '''''Virkningstverrsnittet''''', ''σ'', for en bestemt vekselvirkning produsert av en innkommende ladd eller uladd partikkel av en bestemt type og energi er forholdet mellom ''N'' og ''Φ'', der ''N'' er gjennomsnittlig antall av slike vekselvirkninger per målentitet som følge av partikkelfluensen, ''Φ'', ''σ''=''N''/''Φ''. Enheten er m<sup>2</sup>. Virkningstverrsnittet er ''N'' ganger 1/''Φ'' eller antall vekselvirkninger ganger areal per innkommende partikkel. Dette er illustrert i figur 2 der fotoner med to energier skal krysse en vannvegg. Fotoner med lave energier ser store virkningstverrsnitt, mens fotoner med høye energier ser vesentlig mindre areal for vekselvirkning. ''Massesvekkingskoeffisienten'', ''μ''/''ρ'', til et materiale for uladde partikler av en gitt type og energi er forholdet mellom d''N''/''N'' og ''ρ''d''l'', der d''N''/''N'' er den midlere brøkdel av partikler som vekselvirker når det går gjennom en lengde d''l'' i materialet med tetthet ''ρ'', ''μ''/''ρ''=1/(''ρ''d''l'')d''N''/''N''. Enheten er m<sup>2</sup>kg<sup>-1</sup>. Massesvekkingskoeffisienten kan også uttrykkes som en funksjon av virkningstverrsnitt, ''σ'', og ''N''<sub>A</sub>/''M'' der ''N''<sub>A</sub> er Avogadros tall og ''M'' er den molare massen til målmaterialet, ''μ''/''ρ''=(''N''<sub>A</sub>/''M'')''σ''.'' μ'' er den ''lineære svekkings-koeffisienten''. Enheten er m<sup>-1</sup>. '''''Masseenergioverføringskoeffisienten''''', ''μ''<sub>tr</sub>/''ρ'', til et materiale for uladde partikler av en gitt type og energi er forholdet mellom d''R''<sub>tr</sub>/''R'' og ''ρ''d''l'', der d''R''<sub>tr</sub> er den midlere energien som er overført til ladde partiklers kinetiske energi fra uladde partikler av den innkommende stråleenergien ''R'' som har gått en avstand d''l'' i materialet med tetthet ''ρ'', ''μ''<sub>tr</sub>/''ρ''=1/(''ρ''d''l'')d''R''<sub>tr</sub>/''R''. Enheten er m<sup>2</sup>kg<sup>-1</sup>. En del ''g'' av den kinetiske energien som overføres til de ladde partiklene, blir i gjennomsnitt tapt til stråleprosesser (bremsestråling, annihilasjon og fluoressens) mens de ladde partiklene kommer til ro i materialet. Produktet av ''μ''<sub>tr</sub>/''ρ'' og (1-''g'') kalles ''masseenergiabsorpsjonskoeffisienten'', ''μ''<sub>en</sub>/''ρ'', til materialet for uladde partikler, ''μ''<sub>en</sub>/''ρ''=''μ''<sub>tr</sub>/''ρ''(1-''g''). '''''Massestoppeevnen''''', ''S''/''ρ'', til et materiale for ladde partikler av en bestemt type og med en bestemt energi er forholdet mellom d''E'' og ''ρ''d''l'', der d''E'' er gjennomsnittlig energitap av de ladde partiklene mens de går en avstand d''l ''i materialet med tetthet ''ρ'', ''S''/''ρ''=1/(''ρ''d''l'')d''E''. Enheten er m<sup>2</sup>kg<sup>-1</sup>. USAs nasjonale institutt for standarder og teknologi (NIST) har en hjemmeside med vekselvirkningskoeffisienter. ''Den '''midlere energien som trengs i en gass til å lage et ionepar''''', ''W'', er forholdet ''E'' på ''N'', der ''N'' er midlere total frigjort ladning fra ladde partikler av begge tegn dividert med elementærladningen, når den initiale kinetiske energien, ''E'', til en ladd partikkel som kommer inn i gassen, blir fullstendig opptatt i den, ''W''=''E''/''N''. Enheten er J eller eV. ''W'' for luft er fastsatt av CCRI til å være 33,97±0,07 eV for <sup>60</sup>Co stråling.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon