Redigerer Innvandrere i Norge (avsnitt)

== Demografi og levekår ==

=== Landbakgrunn ===
{{Innvandrerstatistikk}}
{| class="wikitable sortable" 
|-
! Innvandrerne fordeles<br />i åtte hovedkategorier
! Antall<ref>SSB-tall pr 1. januar 2011</ref>
! % av innvandrer-<br />befolkningen
! % av total-<br />befolkningen
|-
| '''[[Norden]]''' 
| {{formatnum:67201}}
| 11,2 %
| 1,4 %
|-
| '''Vest-Europa utenom Norden''' 
| {{formatnum:60325}}
| 10 %
| 1,2 %
|-
| '''[[Øst-Europa]]'''
| {{formatnum:159907}}
| 26,6 %
| 3,2 %
|-
| '''Asia med Tyrkia''' 
| {{formatnum:209467}}
| 34,9 %
| 4,3 %
|-
| '''Afrika'''
| {{formatnum:73480}}
| 12,2 %
| 1,5 %
|-
| '''Sør- og Mellom-Amerika'''
| {{formatnum:19193}}
| 3,2 %
| 0,4 %
|-
| '''Nord-Amerika'''
| {{formatnum:9533}}
| 1,6 %
| 0,2 %
|-
| '''Oseania'''
| {{formatnum:1816}}
| 0,3 %
| 0,04 %
|}
<small>Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landsbakgrunn. Tall fra SSB, 1. januar 2011. </small>

Det fantes innvandrere fra 223 forskjellige land i Norge i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/4-prosent-muslimer-i-norge--351303|tittel=4 prosent muslimer i Norge?|besøksdato=2021-11-30|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Fra 54 av disse landene er det likevel 20 eller færre innvandrere,<ref>{{ Kilde artikkel| forfatter= Kristin Henriksen| utgivelsesår= 2007| tittel= Ingeniører fra India og flyktninger fra Afghanistan| publikasjon= Samfunnsspeilet| url= http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200704/04/index.html| issn=0801-7603| kommentar=Tallet 213}}</ref> slik at hovedtyngden av innvandrerbefolkningen kommer fra et mindre antall land.<ref name="Østby2006">{{ Kilde artikkel| forfatter= [[Lars Østby]]| utgivelsesår= 2006| tittel= Innvandrerne i det norske samfunnet| publikasjon= Samfunnsspeilet| nummer= 4| url= http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/01/| issn=0801-7603}}</ref><ref>For eksempel 3 fra [[Andorra]], 12 fra [[Benin]] og 12 fra [[Bhutan]], jfr http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2007-05-24-05.html</ref> Den største innvandrergruppen er fra Polen, og står for omtrent 10 % av den totale innvandrerbefolkningen. Av de øvrige store gruppene innvandrere, som de med [[Svensker i Norge|svensk]] eller [[Pakistanere i Norge|pakistansk]] bakgrunn, så utgjør de hver ca. 5 % av innvandrerbefolkningen, slik at totalbildet av innvandrerbefolkningen er sammensatt. Mer enn halvparten av innvanderne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika mens om lag halvparten kommer fra Europa<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe|tittel=Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe|besøksdato=2023-11-28|språk=nb|verk=SSB}}</ref>.

=== Hvor i Norge ===
[[Fil:Diversity of youth in Oslo Norway.jpg|thumb|375px|Ungdom i Oslo. Det er særlig mange med innvandrerbakgrunn i de store byene. I Oslo utgjorde de i 2015 over 32 % av innbyggerne.
(Illustrasjonsfoto fra 2005)]]
{{se også|Innvandrerbefolkningen i utvalgte kommuner }}
Det bor innvandrere i alle kommunene i Norge.<ref>Og bare to kommuner ([[Beiarn]] og [[Osen]]) har ingen ikke-vestlige innvandrere</ref> Innvandrerbefolkningens størrelse varierer likevel stort. Oslo har den høyeste andelen. I hovedstaden utgjør innvandrerne 33 prosent av befolkningen (per 1. januar 2016), i alt {{formatnum:214000}} personer.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2016/04/02/nyheter/innenriks/politikk/innvandring/43724653/|tittel=Dagbladet: I disse tre bydelene er innvandrere nå i flertall. (Tall fra SSB.)|besøksdato=12. april 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> Deretter følger [[Drammen]] (28 prosent) og [[Båtsfjord]] (27 prosent).   

Gjennomgående bor det flere innvandrere i byene enn på bygdene. Norges nest største by, [[Bergen]], ligger likevel omtrent på landsgjennomsnittet med sine 16,8 prosent (per 1. januar 2016).<ref name=":8.1">{{Kilde www|url=http://www.kommuneprofilen.no/Profil/Befolkning/konk/bef_innv_konk.aspx|tittel=Kommuneprofilen (SSB-statistikk)|besøksdato=12. april 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> I Trondheim er andelen 13,8 prosent, i Stavanger 22,1 prosent, i Tromsø 12,9 prosent og i Kristiansand 17,5 prosent (alle tall fra 1. januar 2016).<ref name=":8.2">{{Kilde www|url = http://www.kommuneprofilen.no/Profil/Befolkning/konk/bef_innv_konk.aspx|tittel = Kommuneprofilen (SSB-statistikk)|besøksdato = 18. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>

Innvandrerbefolkningen konsentrerer seg vanligvis i visse deler av byene. Særlig er dette bomønsteret tydelig i Oslo. Bydelene [[Stovner]] (55,4 %), [[Søndre Nordstrand]] (54,2 %) og [[Alna]] (52,8 %) har alle et flertall av innvandrere, og [[Grorud]] ligger like bak (49,2 %). Dette til forskjell fra [[Nordstrand]] (16,9 %), [[Vestre Aker]] (17,2 %), [[Nordre Aker]] (17,4 %) og [[Ullern]] (18,9 %), som alle ligger betydelig under gjennomsnittet i Oslo (tall fra 1. januar 2016).<ref name=":1" /> Ser man på den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen isolert, blir forskjellen enda tydeligere. I [[Vestre Aker]] har 6,5 prosent av befolkningen innvandringsbakgrunn fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia, mens tilsvarende tall for [[Stovner]] er 44,6 prosent (per 1. januar 2016).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=innvbef&CMSSubjectArea=befolkning&checked=true|tittel=Mitt SSB: Statistikkbanken|besøksdato=2016-04-12|verk=www.ssb.no}}</ref> 

Det er også en tendens til at nordmenn uten innvandrerbakgrunn foretrekker å sende barna sine til skoler med en lav andel innvandrere.<ref>{{Kilde avis|tittel = Foreldre flytter barna til "hvitere" skoler|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Foreldre-flytter-barna-til-hvitere-skoler-5583417.html|dato = 16.10.2011|side = }}</ref> Dette fører til ytterligere segregering. På tre skoler i Oslo begynte det ingen elever med norsk som [[morsmål]] i [[2010]], og på et titalls andre begynte det bare noen få.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10009395 VG; 23. juni 2010] Nesten ingen etnisk norske i 1. klasse</ref> På 58 av byens 137 skoler hadde mindre enn 50 % norsk som morsmål. I 2010 hadde 40 % av Oslos grunnskoleelever et annet morsmål enn norsk.<ref>[http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Internett%20%28UDE%29/EFP/Dokumenter/Minspr_prosent_2010_publ.pdf Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen i Oslo - skoleåret 2010/2011:Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk (kilde: SATS)]</ref> 

Nord-Norge har 9,5% av den norske befolkningen, men bare 5,1% av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2011-04-28-08.html
|tittel = Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn1. Fylke. 1. januar 2011 
|utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
}}</ref> Innvandrere fra Norden og Russland er overrepresentert i Nord-Norge. Innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Afrika (særlig Somalia og Kongo), Øst-Europa og Latin-Amerika (særlig Chile) er overrepresentert på Vestlandet, og de fleste av disse bor i de største byene Bergen og Stavanger (Stavanger og Rogaland har en stor andel vestlige innvandrere). Vestlandet og Sørlandet har en lav andel asiatiske innvandrere i forhold til Østlandet, selv om en del mennesker fra Thailand og Vietnam er bosatt her. Innvandrere fra Asia og Afrika er overrepresentert i Oslo og Akershus: Over halvparten av alle innvandrere fra disse landene bor i hovedstadsområdet. Innvandrere fra Pakistan og Marokko er i spesielt stor grad bosatt i Oslo, med henholdsvis 71 % og 75 % av alle innvandrere fra disse landene.

=== Sysselsetting ===
Innvandrere deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen som helhet. I 2009 var andelen sysselsatte i arbeidsdyktig alder 64% for innvandrere mot 76% for personer uten innvandrerbakgrunn.<ref>NOU 2011: 7 [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07/9.html?id=646334 Kap.8 Arbeidsmarkedstilknytning]</ref> Manglende språkferdigheter og mangel på dokumentert kompetanse er de vanligste forklaringene på dette.<ref name="BOA"/> Sysselsettingen øker med botid i Norge. Det er markerte forskjeller mellom innvandrere av ulik nasjonalitetsbakgrunn. Innvandrere fra EU-land og andre vestlige land har høy sysselsettingsandel. Innvandrere fra land i Afrika, Asia mfl.<!-- «Afrika, Asia mfl.» er en omskriving av Den tredje verden, dvs land utenfor OECD --> har betydelig lavere deltakelse i arbeidslivet. I 2009 var sysselsettingsandelen for denne gruppen 55 pst. 

Det er et tydelig skille mellom førstegenerasjonsinnvandrere som har bodd mer eller mindre enn fire år i Norge. Et tilsvarende skille går ved 10 års botid. De med lengst botid klarer seg i all hovedsak best, og etterkommerne gjør det bedre enn de som har innvandret selv.<ref name="BOA">Kilde for avsnittet er Bjørn Olsen «Arbeid» i: ''Innvandrere og innvandring 2006''. Statistisk sentralbyrå, 2006 (SA; 83) ISBN 82-537-7090-1 [http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa83/sa83.pdf pdf], alle tall som oppgis er derfor tidfestet i forhold til denne artikkelen med mindre noe annet oppgis.<br />
Se også [http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2007-12-17-01.html SSB Magasinet: Gunnlaug Daugstad: Gode tider - også for innvandrere?] (desember 2007)</ref> 

En rapport fra SSB i 2008 viste at det var liten forskjell på etterkommere under 25 år med ikke-vestlig bakgrunn og majoritetsbefolkningen når det gjelder andel i utdanning og arbeid.<ref>[http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2008-09-02-01.html SSB Magasinet: ''Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning'', september 2008]; se også den omtalte rapporten [http://www.ssb.no/emner/06/01/rapp_200833/ Bjørn Olsen: ''Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning''. Rapport 2008/33]</ref>. En rapport fra SSB i 2012 som undersøkte andelen aktive (i arbeid eller under utdannelse) blant unge mellom 20 og 29 viste at ungdom med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn hadde noe lavere aktivitetsgrad enn majoriteten, henholdsvis 6.7 prosentpoeng lavere aktivitet for etterkommere og 11.8 prosentpoeng lavere aktivitet for gruppen som var innvandret til Norge før fylte 18 år.<ref>Bjørn Olsen: [http://www.ssb.no/emner/06/01/rapp_201232/rapp_201232.pdf Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia Hvor mange er i arbeid eller utdanning?] SSB, Rapport 32/2012 (sammendrag og kapittel 3). Hentet 1. desember 2012</ref>

=== Boforhold ===
En undersøkelse fra 2005/06 viser at andelen som bor i enebolig og som eier bolig har økt siden 1996.<ref>Svein Blom og Kristin Henriksen (red.) ''Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006''. SSB, 2008. [http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/rapp_200805.pdf pdf], alle tall som oppgis er derfor tidfestet i forhold til denne artikkelen med mindre noe annet oppgis.</ref> Pr 2006 eier 45 % av innvandrerne sin egen bolig.<ref>Til sammenligning eier 56 % av etniske nordmenn sin egen bolig</ref> Dette er en økning fra 22 % i 1996. Andelen som eier andel i borettslag har sunket fra 32 % til 18 %. Andelen som er leietakere har gått ned fra 46 % til 37 %. God bostandard og lang botid i Norge henger tett sammen, og bostandard må sees også som en viktig indikator på integrering og privatøkonomisk stabilitet. De gruppene hvor flest nå bor i enebolig er [[vietnamesere i Norge|vietnamesere]] og [[pakistanere i Norge|pakistanere]]. [[Somaliere i Norge|Somaliere]] og [[irakere i Norge|irakere]] har på sin side dårlige boforhold; begge er grupper med kort gjennomsnittlig botid. 

Innvandrerfamiliene har fortsatt noe dårligere boliger enn gjennomsnittet av befolkningen. Andelen som bor trangt har både objektivt og subjektivt gått ned fra 1996 til 2006. 45 % av innvandrerne bor i en bolig som etter norske normer regnes som trang.<ref>Norsk norm for trangboddhet er flere personer enn rom i husstanden</ref> Likevel er det bare ca. 20 % som oppfatter boligen som for liten.

=== Utdanning ===
Bildet av innvandrernes deltagelse i utdanning har mange sider.<ref>Kilde for avsnittet er Trude Fjeldseth og Cassie Trewin «Utdanning» i: ''Innvandrere og innvandring 2006''. Statistisk sentralbyrå, 2006 (SA; 83) ISBN 82-537-7090-1 [http://www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa83/sa83.pdf pdf], og alle tall som oppgis er derfor tidfestet i forhold til denne artikkelen med mindre noe annet oppgis.</ref> På den ene siden er det flere med innvandrerbakgrunn som avbryter [[videregående skole]], mens det på den andre siden er større sannsynlighet for at innvandrere fortsetter med høyere utdanning etter fullført videregående skole.
90 % av alle ungdommer mellom 16 og 18 år går i videregående skole. For førstegenerasjons innvandrere var andelen 70 %, og for andregenerasjons innvandrere var andelen 88 %. Fullføringsgraden er imidlertid lavere for innvandrere.

Tall fra 2005 viser at 23 % av alle som fullførte videregående skole begynte i høyere utdanning samme høst. Andelen blant førstegenerasjons innvandrere var 30 %, og blant etterkommerne begynte hele 45 % i høyere utdanning. Andelen studenter i aldersgruppen 19-23 år er 30 % for hele befolkningen, 18 % blant førstegenerasjons innvandrere og 33 % blant etterkommere.

Enkelte ytringer tyder på at det finnes et sterkere utdanningspress i noen innvandrergrupper enn i befolkningen som helhet.<ref>Intervju med [[Ulrik Imitiaz Rolfsen]] og Wazim Zahid i KK nr 46, 2007</ref>

===Helse===
Det er ikke gjort mye forskning om innvandreres helse i Norge, men noe kunnskap finnes. Et viktig trekk ved studiene som er gjort viser at sykdomsbildet mellom innvandrergrupper kan være større enn mellom enkelte innvandringsgrupper og øvrige befolkning. [[Statistisk sentralbyrå]] gjennomførte to omfattende undersøkelser i 1995 og 1996<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/ikke-flere-syke-men-naar-de-forst-blir-syke|tittel=Ikke flere syke, men når de først blir syke...|besøksdato=2019-02-28|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> og 2005/2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-helse-2005-2006|tittel=Innvandreres helse 2005/2006|besøksdato=2019-02-28|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

I den første undersøkelsen fant man at flere nordmenn er mer kronisk syke enn innvandrere. Samtidig rammes ikke-vestlige innvandrere hardere når de først blir syke, og dette kan føre til større konsekvenser for deres livskvalitet. I den andre undersøkelsen fant man blant annet at innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe dårligere enn øvrige befolkningen. En oversikt over andre undersøkelser er lagt ut på MIGHEALTHNET, som er en interaktiv database om migrasjon, minoriteter og helse.<ref>"[http://mighealth.net/no/index.php/Hovedside MIGHEALTHNET] {{Wayback|url=http://mighealth.net/no/index.php/Hovedside |date=20130727172049 }}MIGHEALTHNET - Et informasjonsonsnettverk om helse og helsetjenester for migranter og minoriteter i Europa"</ref> Databasen drives av [[NAKMI]] (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse).

=== Kriminalitet ===
Sett i forhold til sin andel av den totale befolkningen, er – hovedsakelig ikke-vestlige – innvandrere overrepresentert som gjerningspersoner og ofre i en rekke ulike [[kriminalitet|kriminalstatistikker]], og i større grad for mer alvorlig kriminalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0EnyvJ|tittel=Innvandrere mer kriminelle nordmenn|besøksdato=2019-02-27|språk=no|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/63710239|tittel=Hver femte innvandrer fra Irak og Somalia tatt for lovbrudd|besøksdato=2019-02-27|dato=2011-06-17|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Dette kan leses i statistikker basert på den kriminaliteten som rettsapparatet får kjennskap til, og for noen lovbrudd som blir spurt om i selvrapporteringsundersøkelser. Ellers ligner  befolkningen med innvandringsbakgrunn i stor grad på den øvrige når det gjelder spredningen av kriminalitet: De aller fleste blir aldri registrert av politiet som gjerningspersoner, og av de som blir det ligger hovedvekten av lovbruddene på noe få, som oftest unge, menn.

Kriminalitet blant innvandrere og innvandrerungdom kan langt på vei forklares med de samme mønstre som brukes for å observere annen kriminalitet: Manglende deltagelse i skole og arbeidsliv, økonomiske forhold og boforhold, foreldres utdanningsnivå og deltagelse i arbeidslivet. Mye av overrepresentasjonen kan, statistisk sett, også forklares ved at innvandrere som gruppe skiller seg fra den norske befolkningen, demografisk og i forhold til levekår. Innvandringsbefolkningen er yngre, bor oftere i byer, har lavere inntekt og flere levekårsproblem enn – og kan dermed ikke direkte sammenlignes med – den øvrige befolkningen. Både det å være mann, å være ung, det å ikke ha fullført videregående skole, eller å ha foreldre med lav utdanning er av større betydning enn innvandrerbakgrunn for hvorvidt en blir registrert som gjerningsperson av politiet (å bo i Oslo omtrent den samme). I tillegg finnes det tendenser i statistikken som tyder på at politiets kontroll er sterkere overfor personer med ikke-vestlige bakgrunn enn for befolkningen ellers.<ref>''Kriminalitet blant innvandrerungdom'' (utgitt av [[Det kriminalitetsforebyggende råd]] i april 2007), [https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00000326 Bufdir: ''Kriminalitet blant innvandrerungdom''] {{Wayback|url=https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00000326 |date=20190228070011 }}</ref>

Alle innvandringsgrupper kan heller ikke sees under ett. Andregenerasjons innvandrergutter har en tendens til å være mer representert enn første generasjon. Og jenter med innvandringsbakgrunn er underrepresentert i forhold til andre jenter. I tillegg til «vestlige» innvandrere generelt, er innvandrere fra noen «ikke-vestlige» land  (som Kina og Filippinene) også tydelig underrepresentert i statistikk over personer straffet for kriminalitet.<ref>''Kriminalitet blant innvandrerungdom'' (utgitt av [[Det kriminalitetsforebyggende råd]] i april 2007), [http://www.ssb.no/kriminalitet Statistisk sentralbyrå]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/63710239|tittel=Hver femte innvandrer fra Irak og Somalia tatt for lovbrudd|besøksdato=2019-02-27|dato=2011-06-17|fornavn=Harald S.|etternavn=Klungtveit|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>

=== Innvandrerbefolkningen i andre nordiske land ===
Alle lands statistiske byråer definerer ikke «innvandrere» og «innvadrerbefolkning» likt. Mange offentliggjør heller ikke detaljert statistikk. Dermed kan det ofte være vanskelig å sammenligne innvandringstall. Tallene for Sverige, Danmark, Island og Finland nedenfor følger likevel SSBs definisjon og skal derfor være sammenlignbare. 

I [[Sverige]] utgjorde personer med utenlandsk bakgrunn, dvs. personer født i utlandet og personer født i Sverige som har to utenlandske foreldre, {{formatnum:2187000}} personer per 31. desember 2015, tilsvarende 22,2 % av totalbefolkningen. Av disse var {{formatnum:1676000}} født utenfor Sverige (17,0 % av totalbefolkningen).<ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |tittel=Befolkningsstatistik i sammandrag 1960–2015 |besøksdato=2016-03-31 |verk=Statistiska centralbyrån |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150522110411/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |arkivdato=2015-05-22 }}</ref> De største innvandrergruppene, beregnet etter tallet på utenlandsk fødte, var fra [[Finland]], [[Irak]], [[Serbia]] ([[Jugoslavia]]), [[Iran]] og [[Bosnia]]. I [[Stockholm]] var 31,1 prosent av befolkningen innvandrere (i 2014)<ref>{{Kilde www|url =http://statistikomstockholm.se/omradesfakta/pdf/SDO14_SVE.pdf|tittel =Statistikk Stockholm|besøksdato =|forfattere =|dato =|forlag =|arkiv-url =https://web.archive.org/web/20150630193656/http://statistikomstockholm.se/omradesfakta/pdf/SDO14_SVE.pdf|arkivdato =2015-06-30|url-status = død}}</ref>, i [[Göteborg]] 31,7 prosent (i 2013)<ref>{{Kilde www|url = http://www4.goteborg.se/prod/sk/statistik/statistikr5.nsf/f9212385962bced1c1256c61004d5b40/f757e7e4bcd7edf4c1256d20004b9197!OpenDocument|tittel = Statistikk Göteborg (fra SCB)|besøksdato = |forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> og i [[Malmö]] 41,7 prosent (i 2014).<ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Topplistor-kommuner/290738/ |tittel=SCB - Topplistor utländsk bakgrund |besøksdato= |forfattere= |dato= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150512021044/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Topplistor-kommuner/290738/ |arkivdato=2015-05-12 }}</ref> 

I [[Danmark]] utgjorde innvandrerbefolkningen (per 1. januar 2016) {{formatnum:704000}} personer, eller 12,3 % av totalbefolkningen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistikbanken.dk/INDVAN|tittel=Danmarks Statistik: Invandring|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> Av disse var {{formatnum:541000}} født utenfor Danmark (9,5 prosent av totalbefolkningen). De største innvandrergruppene var fra [[Tyrkia]], [[Irak]], [[Tyskland]], [[Libanon]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Pakistan]].<ref>[http://www.statistikbanken.dk/02 Danmarks Statistikbank<!-- Bot generated title -->]</ref> I [[København]] var 22,2 % av befolkningen innvandrere, i [[Aarhus]] 15,5 %prosent og i [[Odense]] 14,5 % (alle kommunetallene fra 2014).<ref>{{Kilde www|url = http://www.dst.dk/pukora/epub/upload/19004/indv.pdf|tittel = Danmarks Statistik: Invandrere i Danmark 2014|besøksdato = 21. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>

På [[Island]] utgjorde innvandrerbefolkningen (per 1. januar 2015) {{formatnum:33000}} personer, tilsvarende 10,0 % av befolkningen. Av disse var {{formatnum:29000}} født utenfor Island (8,9 % av totalbefolkningen).<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://px.hagstofa.is/pxen/pxweb/en/Ibuar/Ibuar__mannfjoldi__3_bakgrunnur__Uppruni/MAN43000.px/table/tableViewLayout1/?rxid=f9a194b3-0f20-4075-88cf-6fb4c2b9f33b|tittel=Statistics Iceland (befolkningsstatistikk)|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> De største innvandrergruppene var fra [[Polen]], [[Filippinene]], [[Litauen]], [[Tyskland]] og [[Thailand]].<ref>{{Kilde www|url = https://rannsokn.hagstofa.is/pxen/Dialog/DataSort.asp?Matrix=MAN43004&timeid=201552233691&lang=1&noofvar=4&numberstub=2|tittel = Statistics Iceland: By country of origin|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I [[Reykjavík]] var 11,6 % av befolkningen innvandrere (tall fra 2014).<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |tittel=Statistics Iceland (Islands nasjonale statistikkbyrå): Population by origin and citizenship |besøksdato=22. mai 2015 |forfattere= |dato= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071029171002/http://statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |arkivdato=2007-10-29 }}</ref>

I [[Finland]] utgjorde innvandrerbefolkningen (per 31. desember 2014) {{formatnum:323000}} personer, tilsvarende 5,9 % av befolkningen. Av disse var {{formatnum:273000}} født utenfor Finland (5,0 % av totalbefolkningen).<ref name=":6">{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/pxweb/sv/StatFin/StatFin__vrm__vaerak/045_vaerak_tau_200_sv.px/table/tableViewLayout1/?rxid=92056ba2-8a01-4178-9305-cd4db0198902|tittel=Statistikcentralen (finsk Statistisk sentralbyrå): Statistikkbank (innvandring)|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=|arkiv-url=https://wayback.archive-it.org/all/20180210013741/http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/ErrorGeneral.aspx?aspxerrorpath=/PXWeb/pxweb/sv/StatFin/StatFin__vrm__vaerak/045_vaerak_tau_200_sv.px/|arkivdato=2018-02-10|url-status=død}}</ref> 

==== Utvikling av innvandrerbefolkningen i Norden (2000–2016) ====
{| class="wikitable" 

! 
Nr	
!
!Land
!2000
!2010
!2015
!2016
|-
|1 
	
|{{Flagg/Sverige}}{{flagg|Sverige}} 
	
|Sverige<ref name=":2">Kilde for de svenske tallene, som følger SSBs definisjon, er {{kilde www|url=http://www.scb.se/en_/Finding-statistics/Statistics-by-subject-area/Population/Population-composition/Population-statistics/Aktuell-Pong/25795/Yearly-statistics--The-whole-country/26040/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150607062031/http://www.scb.se/en_/Finding-statistics/Statistics-by-subject-area/Population/Population-composition/Population-statistics/Aktuell-Pong/25795/Yearly-statistics--The-whole-country/26040/ |arkivdato=2015-06-07 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |tittel=Befolkningsstatistik i sammandrag 1960–2015 |besøksdato=2016-03-31 |verk=Statistiska centralbyrån |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150522110411/http://www.scb.se/sv_/Hitta-statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Befolkningens-sammansattning/Befolkningsstatistik/25788/25795/Helarsstatistik---Riket/26040/ |arkivdato=2015-05-22 }}</ref> 
	
|14,5 %<ref name=":4">Tallene er fra '''utgangen''' av år 2000 og 2010, dvs. reelt fra 2001 og 2011.</ref>
	
|19,1 %<ref name=":4" />
 
	|'''21,5 %'''
|22,2 %
|-
|2 
	
|{{Flagg/Norge}}{{flagg|Norge}} 
	
|Norge<ref>{{Kilde www|url = https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa66/sa66.pdf|tittel = SSB (innvandringstall år 2000)|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa119/kap2.pdf|tittel = SSB (innvandringstall 2010)|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/en/innvbef|tittel=SSBs innvandringsstatistikk|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> 
	
|6,3 %
	
|11,4 %
 
	|'''15,6 %'''
|16,3 %
|-
|3 
	
|{{Flagg/Danmark}}{{flagg|Danmark}}
	
|Danmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistikbanken.dk/10024|tittel=Danmarks statistik (Statistikbanken med innvandringstall)|besøksdato=6. mars 2016|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref> 
	
|7,1 %
	
|9,8 %
 
	|'''11,6 %'''
|12,3 %
|-
|4 
	
|{{Flagg/Island}}{{flagg|Island}} 
	
|Island<ref name="statice.is">{{Kilde www|url=http://www.statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |tittel=Statistics Iceland (befolkningsstatistikk) |besøksdato=22. mai 2015 |forfattere= |dato= |forlag= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071029171002/http://statice.is/Statistics/Population/Citizenship-and-country-of-birth |arkivdato=2007-10-29 }}</ref> 
	
|3,2 %
	
|8,9 %
 
	|'''10,0 %'''
|
|-
|5 
	
|{{Flagg/Finland}}{{flagg|Finland}}
	
|Finland<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://pxweb2.stat.fi/Dialog/Saveshow.asp |tittel=Statistikcentralen (finsk Statistisk sentralbyrå): Statistikkbank (innvandring) |besøksdato=22. mai 2015 |forfattere= |dato= |forlag= }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 
	
|2,1 %
	
|4,1 %
 
	|'''5,9 %'''
|
|}