Redigerer Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge (avsnitt)

=== Utvidelser av stemmeretten for menn frem til 1900 ===
Frem til [[Stortingsvalget 1900]] hadde menn i Norge kvalifisert stemmerett. Grunnloven av 1814 gav stemmerett til menn over 25 år som hadde bodd i riket i minst fem år, og som enten var embetsmenn, selveiende bonde, hadde eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år, var kjøpstadsborger eller eide fast eiendom i kjøpstad eller ladested til en verdi av minst 300 riksbankdaler; kun et fåtall av befolkningen tilhørte noen av disse kategoriene, og husmenn, arbeidere og tjenestefolk var utelukket fra å stemme. Personer som mente de var ''stemmerettskvalifiserte'' måtte oppsøke manntallsfører i sitt distrikt for å bli ''stemmeberettiget''. I perioden 1815–1882 var bare 5,21% av befolkningen stemmeberettiget.

I 1880- og 1890-årene ble det diskutert utvidelser av stemmeretten for menn, parallelt med diskusjonen om kvinnelig stemmerett. I 1885 fikk menn som betalte 500 kroner eller mer i skatt i distriktene eller 800 kroner eller mer i kjøpstedene og hadde bodd der en viss tid stemmerett, men bare dersom de ikke var tjenestefolk. I 1896 fikk menn allmenn stemmerett i kommunevalg. Allmenn stemmerett for menn ved stortingsvalg ble vedtatt i 1898, og [[Stortingsvalget 1900]] var det første valget der alle menn kunne stemme. Debatten om utvidelser av stemmeretten, og særlig innføringen av allmenn stemmerett, hadde en sterk sosial dimensjon ved siden av kjønnsdimensjonen.