Redigerer Inkluderende feminisme-initiativet (avsnitt)

===Fra opprop for inkluderende kvinnekamp til organisasjon===
{{sitat|Kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre. Vi slåss sammen mot undertrykkende strukturer i samfunnet vårt. For oss handler feministisk kamp om å slåss mot forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, seksualitet, hudfarge, funksjonsevne og klassebakgrunn.|2&nbsp;476 feminister: «Opprop for inkluderende kvinnekamp», 2020<ref name=opprop/>}}

[[File:Josefine Gjerde (2021).jpg|thumb|[[MDG]]s Josefine Gjerde, en av feministene bak «Opprop for inkluderende kvinnekamp» i 2020, kalte samlingen av inkluderende feminister i IFI «en ny vår i kvinnebevegelsen» og sa at man ikke kan kalle seg feminist hvis man ekskluderer transkvinner]]
Organisasjonen sprang ut av nettverket Inkluderende feminisme, som ble etablert i 2020. Nettverket hadde per 2024 rundt tusen medlemmer og var dermed blant de største organiserte feministiske miljøene i Norge. Nettverket Inkluderende feminisme hadde røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2&nbsp;476 feminister i 2020.<ref name=opprop>{{Kilde avis |url =https://www.dagbladet.no/kultur/opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/72234921 |tittel =Opprop for inkluderende kvinnekamp |dato = 12. mars 2020 |verk =Dagbladet|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200927124414/https://www.dagbladet.no/kultur/opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/72234921|arkivdato=2020-09-27}}</ref> Oppropet favnet store deler av feministiske miljøer i Norge og fikk tilslutning av organisasjoner og partier fra [[Rød Ungdom]]<ref name=rod>{{Kilde www |url =https://www.facebook.com/rodungdomnorge/posts/vi-st%C3%B8tter-oppropet-httpswwwdagbladetnokulturopprop-for-inkluderende-kvinnekamp7/10158490236244644/ |tittel = Vi støtter oppropet |besøksdato = 2025-06-30 |utgiver =[[Rød Ungdom]] |dato = }}</ref> til [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]].<ref name=nvkopprop>{{Kilde www |url = https://www.facebook.com/venstrekvinnelaget/posts/venstrekvinnelaget-st%C3%B8tter-opprop-for-inkluderende-kvinnekamp/2717382195006002/ |tittel =Venstrekvinnelaget støtter opprop for inkluderende kvinnekamp! |dato = 2020-03-12 |utgiver = Venstrekvinnelaget}}</ref> Oppropet ble i 2023 fulgt opp av et feministisk opprop mot transfobi.<ref name=opprop2/> Samlet har 4&nbsp;675 feminister sluttet seg til oppropene, som begge slår fast at «kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre. Vi slåss sammen mot undertrykkende strukturer i samfunnet vårt».<ref name=ifi-opprop>{{Kilde www |url =https://inkluderendefeminisme.no/opprop/ |tittel =«Kvinners og transpersoners rettigheter står ikke i motsetning til hverandre. Vi slåss sammen mot undertrykkende strukturer i samfunnet vårt» 💪💖🌈 |besøksdato = 2025-10-21 |utgiver =IFI |dato = }}</ref>

Oppropene fikk støtte fra en rekke politikere fra [[MDG]], [[SV]], [[Venstre]], [[Høyre]], [[Rødt]] og [[Arbeiderpartiet]]. [[Anette Trettebergstuen]] stilte seg bak begge oppropene, som likestillingspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet i 2020 og som likestillingsminister i 2023.<ref name=opprop/><ref name=opprop2/> Blant andre støttespillere var Trettebergstuens etterfølger som likestillingsminister, [[Lubna Jaffery]], tidligere likestillingsombud [[Sunniva Ørstavik]], [[Tonje Brenna]], [[Kamzy Gunaratnam]] og [[Marte Mjøs Persen]]. Oppropene ble også undertegnet av en lang rekke jurister, kjønnsforskere, psykologer og andre fagpersoner, og mange kulturpersonligheter og andre feministisk engasjerte personer – fra [[Siri Gloppen]], [[Mia Liinason]], [[Andrea Vige Grønningsæter]], likestillingsdirektør i Bufdir Anna Bjørshol og [[Gro Lindstad]] til [[Samsaya]], [[Guro Sibeko]], [[Ida Jackson]], [[Mia Landsem]] og [[Hanna Asefaw]].<ref name=opprop/><ref name=opprop2>{{Kilde avis |url =https://www.blikk.no/trans/2611-feminister-mot-transfobi/229090|tittel =2611 feminister mot transfobi |dato = 25. januar 2023 |verk =Blikk }}</ref>

Et viktig mål for IFI er å «styrke [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] som grunnlag for feministisk arbeid, og samle og løfte feministiske krefter som jobber for et [[demokrati]]sk, mangfoldig og inkluderende samfunn».<ref name=om/> På mange måter representerer IFI et generasjonsoppgjør i norsk feminisme, der unge feminister krever en inkluderende feminisme. Inkluderende feminisme har et nært samarbeid med [[Amnesty International|Amnesty]] og [[Sex og Politikk]], ikke minst i organiseringen av [[#Inkluderende 8. mars|Inkluderende 8. mars]].<ref name=Amnesty/>

Leder i [[Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold|FRI Oslo og Viken]] [[Marianne Gulli]] understreket at IFI «er viktig for å kunne skape et feministisk fellesskap som har plass til alle».<ref name=friov>{{cite web |title=Marianne Gulli er nyvalgt styreleder – FRI Oslo og Viken |url=https://www.friosloviken.no/marianne-gulli-er-nyvalgt-styreleder-fri-oslo-og-viken/ |publisher=Fri Oslo og Viken |access-date=27. juli 2024}}</ref> [[MDG]]-politiker Josefine Gjerde, en av feministene bak «Opprop for inkluderende kvinnekamp» i 2020, beskrev samlingen av inkluderende feminister for demokrati og menneskerettigheter i IFI som uttrykk for «en ny vår i kvinnebevegelsen» som vil bli stående igjen som en milepæl i utviklingen av en norsk inkluderende feminisme som også favner marginaliserte grupper<ref>{{ Kilde avis |forfatter=Gjerde, Josefine| dato = 2022-03-15 | avis = Bergensavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_20220315_0_73_1 | tittel =Det er en ny vår i kvinnebevegelsen}}</ref> og sa at man ikke kan kalle seg feminist hvis man ekskluderer transkvinner.<ref>{{ Kilde avis |forfatter=Gjerde, Josefine| dato = 2022-02-01 | avis = Bergensavisen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensavisen_null_null_20220201_0_31_1 | tittel =Hvem rydder i debatten om transpersoner?}}</ref>

Inkluderende feminisme-initiativet kan forstås både som et bredt koalisjonsprosjekt for menneskerettigheter, solidaritet og demokrati som samler en ny generasjon progressive feminister fra feminismens tredje og fjerde bølger, som et moralsk svar på globale [[Anti-gender-bevegelsen|antigender]]mobiliseringer, [[fascisme]] og [[demokratisk erosjon]], og som et miljø der også idéstrømninger fra den likestillings- og menneskerettsorienterte, humanistisk forankrede kvinnesakstradisjonen [[Gina Krog]], [[Margarete Bonnevie]] og [[Eva Kolstad]] stod for videreføres og holdes levende og relevante i vår tid. På denne måten kan IFI forstås som en «bevegelse av bevegelser» som fungerer som et knutepunkt for unge feminister, menneskerettsorganisasjoner, feministiske akademikere og ungdomspartier som ønsker en inkluderende feminisme, og som en organisasjon som legger stor vekt på å være en normdannende og diskursdannende aktør – og i ikke ubetydelig grad en norm''stabiliserende'' aktør i sitt forsvar av menneskerettigheter og interseksjonalitet som grunnverdier for feminismen. Dette gir IFI en hybrid identitet, både som sivilsamfunnsorganisasjon, men også intellektuelt prosjekt og infrastruktur kjennetegnet av symbolsk og diskursivt lederskap innenfor en bredere inkluderende feministisk bevegelse. Inkluderende feminisme-initiativet ble nominert til [[Jenteprisen]] i 2025 for sitt arbeid med å fornye norsk feminisme og forsvare alle jenters menneskerettigheter.<ref name=Jenteprisen>{{Kilde www |url =https://www.plan-norge.no/jenteprisen |tittel =Jenteprisen |besøksdato = 2025-09-12 |utgiver =[[Plan International Norge]] |dato = |arkivurl=https://web.archive.org/web/20250912094638/https://www.plan-norge.no/jenteprisen|arkivdato=2025-09-12}}</ref>