Redigerer Ingrid Bjørnov (avsnitt)

== Dollie-tiden ==
Nesten halvparten av livet har Bjørnov samarbeidet med Benedicte Adrian, og vennskapet dem imellom begynte i sandkassa. De vokste opp i samme blokk, og ifølge Bjørnov er det første hun husker av venninnen «mye hår og masse tenner». I 1974 vant den svenske popgruppen ABBA den internasjonale finalen i [[Melodi Grand Prix]], og det var som et direkte resultat av dette at Bjørnov og Adrian begynte å spille sammen. I 1979 sendte de inn en kassett til radioprogrammet ''Lydbåndmix'' på NRK, som inneholdt «16 overstyrte Kate Bush-låter og 2 ABBA-låter». Den ene ABBA-låten ble spilt i programmet og førte til tilbud om platekontrakt med dbRecords. 

I Dollie-tiden ble Ingrid Bjørnov ofte stående litt i bakgrunnen og spille keyboard, mens [[Benedicte Adrian]] var sanger og frontfigur. Da duoen ble oppløst, fulgte en periode som kapellmester på ulike TV-produksjoner, også der litt i bakgrunnen. Først i 2001, da hun opptrådte med forestillingen ''[[Eskorteservice for hverdagsmennesker]]'', gikk Ingrid Bjørnov for alvor solo. 

Debutplaten ''[[Første akt]]'' kom i 1980 under navnet ''Dollie'' og ble en stor suksess med {{Formatnum:52000}} solgte plater. Den ga også Bjørnov og Adrian en historisk [[Spellemannpris]] som tidenes yngste vinnere, bare 16 år gamle. Gruppenavnet var noe ironisk ment, og tekstene, som jentene selv var med på å skrive, sendte spark både til rike pappagutter og kjønnsrollemønstre i eventyr. De neste to platene, ''[[Dollies dagbok]]'' og ''[[Rampelys (album)|Rampelys]]'', ble ikke like populære med henholdsvis {{Formatnum:23000}} og {{Formatnum:8000}} solgte eksemplarer. Dollie deltok i den norske finalen av Melodi Grand Prix både i 1980 med sangen «1984» (6.-plass) og i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha» (10.-plass), men det ble ikke full klaff før i 1984 da de vant med sangen «Lenge leve livet». Like bra gikk det ikke i den internasjonale finalen der de endte på 19.-plass etter å ha føyd til et «de Luxe» på gruppenavnet.

Eksperimentering med å blande rock og opera førte til albumet ''[[Rock vs. Opera]]'' i 1986 og internasjonal suksess med TV-opptredener og konserter blant annet i [[Canada]] og [[Frankrike]]. Året etter kom en forespørsel om å lage noe til åpningen av [[Festspillene i Bergen]], og dermed så musikalen, rockeoperaen eller operamusikalen, som den gjerne blir kalt, ''[[Which Witch]]'' dagens lys. Studioalbumet ga Bjørnov og Adrian nok en Spellemannpris, og musikalen utviklet seg. I 1990 ble den spilt på [[Slottsfjellet]] i [[Tønsberg]] med påfølgende CD-utgivelse, og i 1992 ble ''Which Witch'' satt opp på West End i [[London]] med Bjørnov som dirigent og musikalsk ansvarlig. I Norge hadde musikalen blitt tatt godt imot, men britiske kritikere ga den massiv slakt. Dette førte til at den ble tatt av plakaten etter bare 76 forestillinger, og Bjørnov ble sammen med andre involverte sittende igjen med milliongjeld. Det skulle ta mange år og flere rettssaker før hun ble gjeldsfri.

I 1995 skrev Bjørnov og Adrian en ny musikal som var veldig forskjellig fra ''Which Witch'', nemlig den humoristiske ''[[Henriette VIII og hennes seks ekte menn]]''. {{Formatnum:60000}} mennesker så musikalen, og CD-utgivelsen solgte {{Formatnum:10000}} eksemplarer. Fire år senere gjorde Bjørnov og Adrian comeback med en ny plate. Navnet Dollie de Luxe var borte, og duoen framsto nå som modne damer under navnet ''[[Adrian/Bjørnov]]'', som også var navnet på platen. Den mottok blandede kritikker og ble ingen suksess. I 2001 samarbeidet Bjørnov og Adrian om å skrive musikken til musikalen ''[[Den syngende frøken detektiv og mysteriet på Grevly]]'', og i august samme år kom samleplaten ''Dollie's beste'', som en gang for alle markerte slutten på Dollie.

I 2007 samarbeidet Ingrid Bjørnov nok en gang med Benedicte Adrian om musikken til musikalen ''[[Markus og Julie]]'' av [[Klaus Hagerup]], som gikk på [[Trøndelag Teater]]. Her fungerte Bjørnov også som musikalsk ansvarlig.