Redigerer Ingeborg Lygren (avsnitt)

== Karrière i norsk etterretning ==
Etter [[andre verdenskrig]] var over flyttet denne avdelingen til Oslo, og begge søstrene fulgte med. I 1946 ble [[Vilhelm Evang]] sjef der. Han begynte straks å bygge opp en etterretningsorganisasjon med analyseavdeling, [[signaletterretning]], [[kryptoanalyse]] og [[chiffer]]teneste. Ingeborg Lygren begynte å lære seg russisk og polsk, noe som senere skulle vise seg svært nyttig, for i 1948 ble det brudd i samarbeidet mellom Norge og [[Sovjetunionen]] etter at [[Tsjekkoslovakia]] med tvang ble en sosialiststat med [[planøkonomi]]. Den første stillingen som russisk tolk fikk hun hos [[Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense|Grensekommisæren]] i Kirkenes tidlig i 1950-årene, og i 1955 ble hun sendt til Moskva som [[ambassadesekretær]] for ambassadør [[Erik Braadland]]. Her begynte den såkalte Lygren-saken, som skulle få svært store konsekvenser for Ingeborg Lygren. 

Parallelt med arbeidet som ambassadesekretær skulle Lygren arbeidet for norsk etterretning. Det som skulle ta mest ressurser var arbeidet hun skulle gjøre for den amerikanske etterretningsorganisasjonen [[Central Intelligence Agency]] (CIA) gjennom representanten for CIA i Norge, Robert E. Andersen, og en CIA-sjef fra USA, [[Richard Kovich]], som instruerte henne for oppgaven. 

Som en av flere CIA-agenter i Moskva skulle hun samle inn og sende post fra og til de mange [[Dead drop|døde postkassene]] i Moskva. Dette var en svært vanskelig oppgave som krevde mye øving for å unngå å bli oppdaget. Fra CIA ble hun tildelt kodenavnet «Satinwood-37».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/han-kartla-nordmenns-sexliv-alkoholbruk-og-pengeproblemer/60887933|tittel=Han kartla nordmenns sexliv, alkoholbruk og pengeproblemer|besøksdato=3. mai 2018|forfattere=Ola Flyum|dato=1. desember 2014|forlag=Dagbladet|sitat=Det Krymov ikke visste var at også den nye ambassadesekretæren var spion, men nå for amerikanerne. Ingeborg Lygren skulle bli CIAs nye postbud i Moskva. Kodenavnet var Satinwood 37. Hun og andre nordmenn kunne lettere bevege seg i Moskva.}}</ref> Hun måtte lære seg å lage døde postkasser i Oslo og bruke dem uten å vekke oppsikt før hun fikk lov til å begynne med slikt arbeid i Moskva. Hun ble også opplært i kartlesing og samband med kryptert, privat chiffer. Den som hadde jobben som sekretær hos ambassadør Braadland før Ingeborg fikk den, var [[Gunvor Galtung Haavik]], som hadde hatt den i åtte år. Haavik brukte to uker på å sette Lygren inn i oppgavene som ambassadesekretær.

Planen var at Ingeborg Lygren skulle ha denne stillingen hos ambassadør Braadland til 1958, men det var vanskelig å skaffe personell som kunne russisk den gangen, og derfor måtte hun fortsette frem til august 1959. Da vendte hun tilbake til Oslo og arbeidet som sekretær for Vilhelm Evang. I november samme året kom Richard Kovich<ref>
{{citation|title=CIA Officer Richard Kovich; Helped Notable Soviets Defect
|author=Adam Bernstein
|journal=Washington Post 
|date=27. february 2006
|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/02/26/AR2006022601351.html}}</ref> fra CIA til Norge for å høre sluttrapporten 
om Lygren sine mer enn tre år som CIA-agent i Moskva. Alle detaljer ble registrert, diskutert og arkivert hos CIA, som var svært tilfreds.