Redigerer Ingeborg Grytten (avsnitt)

== Salmedikting ==
Ingeborg Andersdatter Gryttens spedalskhet antas å være bakgrunnen for at diktningen hennes preges av en sterk religiøsitet der hun setter sin lit til gudsmaktens frelse.

Ingeborg Grytten vokste opp og levde heile livet sitt på prestegården i Holmedal. Dette var et velstående hjem med mange bøker, og hun blei blant annet kjent med salmene til [[Thomas Kingo]] og [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Grytten skreiv sjøl salmer, og tjue av disse blei publisert i salmeboka ''Kaars-Frugt'' (senere stavet «Kors-Frugt», det vil si «Korsfrukt») i [[Litteraturåret 1713|1713]]. Ifølge bokens undertittel består den av «20 gudelige Sange, samt Morgen- og Aften-Psalmer til hver Dag i Ugen, saa og de 7 Kong David Poenitentse-Psalmer». Etter datidens skikk står navnet hennes ikke i samlingen. Vi vet likevel at det var kjent i samtiden hvem dikteren var: allerede i 1701 var samlingen ferdig skrevet, og [[Bergen|Bergens]] [[biskop]] [[Niels Randulf|Randulf]] anbefalte at verket måtte bli utgitt. Teologiprofessoren [[Johan Steenbuch]] i [[København]] gjorde det samme, og man vet ikke hvorfor det likevel tok 12 år før ''Kors-Frugt'' ble trykket og utgitt. Samlingen ble vel mottatt da den endelig kom ut, og den ble gitt ut på nytt i 1769, i 1786 og i 1849.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801008|tittel=Fra gamle dage: memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660-1880|etternavn=Aasen|fornavn=Elisabeth (redaktør)|etternavn2=Aubert|fornavn2=Elise 1837-1909|etternavn3=Vogt|fornavn3=Johanne 1833-1906|etternavn4=Winsnes|fornavn4=Hanna 1789-1872|etternavn5=Aubert|fornavn5=Elise 1837-1909|etternavn6=Ring|fornavn6=Barbra 1870-1955|etternavn7=Grytten|fornavn7=Ingeborg Andersdatter (1668-?)|etternavn8=m.fl.|dato=|utgiver=Universitetsforlaget|år=1983|isbn=8200062503|utgivelsessted=Oslo|sider=69-75|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Flere av sangene til Grytten levde på folkemunne fram til slutten av 1800-tallet. Et 28 sider langt dikt med parrim, ''Den storpralende Pharisæer'', blei trykt i 1727.