Redigerer Indre vestfoldmål (avsnitt)

==Eksempler på indre vestfoldmål==

Dette er et eksempel på varianten av det indre vestfoldmålet som snakkes i [[Fon (Vestfold)|Fon]]:
{{sitat|– En gammæl mann (åttiåring) frå enn a galæne tett ve Jærpekjønn færteller.
De fysste dem jole når linåker’n var framvøks’n åm høst’n var å røske de ta bakken; så var’e te å få fådd de, så te hamre de, så te å få de på kjone å tørke de, så te bryte, te skakæ, te koke å te spinne. Når de blei heklæ, så blei de hør å stru. Så spant nå di hærre spånærkjærringæne så længe di kunne hele, får det var hart å spinne lin. Di værkæ så møe utta både hør å stru at i kunne ha fire å fæmm vevene på blæikæ. – Sjugdommen har kommi ta dè at’i harmistæ linsjurttæ. Ullæ, dænn rimær (d.e. ho blir sveig på kroppen når ein har arbeidt seg sveitt), å dè jør ente line; dæffør hadde vi et ordtøke: «lin te silke å ull te inte,» sae di. – Før i tiæ værkæ di æll tingen, både te gangkleer å sængkleer; men nå må di kjøpe sæ no bålster å tepen å sant. Du tyks væll dè nå, d-er så grusst når kvinnfolkæ går så fine å testasæ; men før i tiæ jikk dem i sine himeverka kleer, ent’n de var søndan eller måndæn; å dem jikk mest i sjørtt å trøie å forkle.}}
{{small|(Hentet fra: Gamalt frå Vestfold I : Bygdemålsprøvor)}}