Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Urhjem ===
Denne felles språkfamilien i Europa strekker til India. Likheten mellom oldtidens indiske språk sanskrit og oldtidens gresk og latin ble forstått av forskere allerede på 1500-tallet. Disse språkene måtte være beslektet, og gradvis forsto man at mange andre språk også var beslektet.<ref name="Manco_37-38"/> Likheten i ord måtte ha sitt opphav i et felles opphav, et urheim. Dette urhjemmet er en antatt eller hypotetisk opprinnelse for indoeuropeisk som måtte være et tidligere språk, et hypotetisk urindoeuropeisk språk. Slike forsøk på å identifisere et felles opphav måtte være i overensstemmelse med [[glottokronologi]] av språktreet, og med arkeologi av disse stedene og tiden. Identifikasjoner ble gjort på grunnlag av hvor godt, om i det hele tatt, de prosjekterte migrasjonsrutene og tidsepokene passet med spredningen av de indoeuropeiske språkene, og hvor nært den sosiologiske modell for det opprinnelige samfunn rekonstruert fra urindoeuropeisk leksikale elementer kunne tilpasses den arkeologiske profilen.

Fra 1970-tallet har den brede konsensus blant forskere av urindoeuropeisk hypotesen støttet [[Kurgan-hypotesen]] som plasserte det indoeuropeiske hjemlandet på de pontiske steppene i tidsepoken [[kobberalderen]], 4500–3000 f.Kr.<ref>Mallory, J. P. (2013): [http://www.jolr.ru/files/(112)jlr2013-9(145-154).pdf «Twenty-first century clouds over Indo-European homelands»] (PDF), ''Journal of Language Relationship'' '''9''', s. 145–154</ref> De pontiske steppene er en stort område med gressland ytterst i det østlige Europa, lokalisert nord for Svartehavet, fjellkjeden [[Kaukasus]] og [[Det kaspiske hav]], og omfattet deler av det østlige Ukraina, det sørlige Russland og det nordvestlige [[Kasakhstan]]. Dette er tidsepoken og stedet for den eldste [[domestisering]]en av hesten. som i henhold til denne hypotesen var bedriften til de tidlige indoeuropeere. Med hesten som trekkdyr og ridedyr gjorde det mulig for disse nomadene på steppene til bevege seg over langt større strekninger, og de ekspanderte og spredte seg utover sine opprinnelige kjerneområder, kom i kontakt med andre folk og kulturer som ble erobret eller assimilert.

Den fremste utfordreren til denne hypotesen er [[den anatoliske hypotese]] som har blitt fremmet av den britiske arkeologen [[Colin Renfrew]] i 1987. Denne hypotesen hevder at de indoeuropeiske språkene begynte å spre seg fredfullt inn i Europa fra Anatolia (Lilleasia, dagens Tyrkia) fra rundt 7000 f.Kr. med den [[Neolittisk tid|neolittiske]] framgangen med landbruk (bondesteinalderen). Hypotesen foreslår at de som snakket opphavet til indoeuropeisk, urindoeuropeisk (forkortet til PIE på engelsk), bodde i Anatolia i neolittisk tid og knyttes særskilt til spredningen av de historiske indoeuropeere med ekspansjonen av [[den neolittiske revolusjonen]] på 6000- og 5000-tallet f.Kr.<ref>Renfrew, Colin ([1987] 1990): [https://books.google.com/books?id=R645AAAAIAAJ ''Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-52-138675-3.</ref>

Begge hypoteser formoder en betydningsfull periode (minst 1500–2000 år) mellom tiden av urindoeuropeisk språk og de eldste dokumenterte tekster, som er ved [[Kanesj]] (dagens tyrkiske sted Kültepe) i Anatolia, en gang på 1800-tallet f.Kr.<ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=16034 «Kültepe Kanes - Ancient Village or Settlement in Turkey»], ''The Megalithic Portal''</ref>