Redigerer Indirekte valg (avsnitt)

==Bruk i Norge==
Valget av utsendinger til [[Eidsvoll]] i  [[Riksforsamlingen|1814]] ble gjort via indirekte valg, og to valgmenn ble valgt fra hver menighet som sammen med andre valgmenn fra hele amtet skulle velge tre representanter til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll.<ref>{{Kilde www |url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg |tittel=1814 - våre første nasjonale valg |besøksdato=2015-08-04 |arkiv-dato=2014-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140220074951/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/1814/1814-vaare-foerste-nasjonale-valg |url-status=død }}</ref> Fra [[Stortingsvalget 1815|1815]] til valget i [[Stortingsvalget 1903|1903]] forble valgene indirekte.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stortingsvalgenes historie|url=https://snl.no/Stortingsvalgenes_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-01-04|besøksdato=2024-06-08|språk=no|fornavn=Espen|etternavn=Søbye}}</ref>

[[Kirkevalg]], og da valget av [[bispedømmeråd]], gjøres i enkelte bispedømmer i to omganger, først en med direktevalg av kandidater, og en indirekte omgang der menighetsrådene velger kandidater blant de som ikke kom inn i den direkte omgangen.

Sett fra velgerens side kan en hevde at [[formannskap]] eller [[byråd]], som velges av representantene i [[kommunestyre|kommunestyret]], velges indirekte av folket.{{tr}}