Redigerer India (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:India Geographic Map.jpg|thumb|Topografisk kart over India.]]
India har et areal på {{Formatnum:3287263}} km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig.<ref name="CIA-areal" /> Det utgjør mesteparten av [[Det indiske subkontinent]]. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjeden [[Himalaya]]. Landet har grense mot [[Pakistan]] {{Nowrap|(2 912 km),}} [[Folkerepublikken Kina]] {{Nowrap|(3 380 km),}} [[Nepal]] {{Nowrap|(1 690 km),}} [[Bhutan]] {{Nowrap|(605 km),}} [[Myanmar]] {{Nowrap|(1 463 km)}} og [[Bangladesh]] {{Nowrap|(4 053 km).}} Det sørlige India ligger mellom [[Arabiahavet]] og [[Bengalbukta]], med en kystline som er rundt {{Nowrap|7 000 km}} lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner: [[Himalaya]]-fjellområdet, de nordlige elveslettene, [[Deccan]]-platået og kyst-lavlandene.

Til India hører også tre små øygrupper: [[Lakshadweep]], ved sørkysten; [[Andamanene]] og [[Nikobarene]] mot sørøst og [[Sunderbans]] i Gangeselva-deltaet mot øst.

=== Vann og vassdrag ===
[[Fil:Ganges_India.jpg|thumb|[[Ganges]] er Indias største elv]]
Mange av Indias elver har sin opprinnelse i [[Himalaya]]. De to hovedvannsystemene her er [[Indus]] og [[Ganges]]-[[Brahmaputra]]-[[Meghna]]-systemet. Indus begynner i [[Tibet]] og går igjennom India før den når [[Pakistan]] og flyter ut i [[Arabiahavet]] nær [[Karachi]]. Viktige bielver på indisk side er [[Sutlej]], [[Beas]], [[Ravi (elv)|Ravi]], [[Chenab]] og [[Jhelum (elv)|Jhelum]]. Ganges' kilder er i elvene [[Bhagirathi]] og [[Alaknanda]], mens viktige bielver er [[Yamuna]], [[Ramganga]], [[Ghaghra]], [[Gandak]], [[Kosi]], [[Mahananda]] og [[Sone]]. Ganges går igjennom delstatene [[Uttarakhand]], [[Uttar Pradesh]], [[Bihar]] og [[Vest-Bengal]] før den går sammen med [[Padma]], [[Jamuna]], Brahmaputra m.fl. i [[Bangladesh]] og renner ut i [[Bengalbukta]].<ref name="elver" />

[[Deccan]]-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renne østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatter [[Godavari]], [[Krishna (elv)|Krishna]], [[Cauvery]] og [[Mahanadi (elv)|Mahanadi]], mens [[Narmada]] og [[Tapti]] er de viktigste av de som når havet på vestkysten.<ref name="elver" />

En rekke av Indias vassdrag er utbygget. De største indiske damanleggene og kraftverkene omfatter [[Tehri-demningen]], [[Subansiri-demningen]], [[Koyna-demningen]], [[Srisailam-demningen]] og [[Nathpa Jhakri vannkraftstasjon]]. India hadde totalt {{Nowrap|4 300}} demninger i 2003, som utgjorde 9 % av alle verdens demninger. Det er særlig elvene i sør som er regulert, og omstridte anlegg omfatter Tehri-demningen og [[Tipaimukh-demningen]].<ref name="Black" />

I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annet [[Dal (innsjø)|Dal]], [[Wular (innsjø)|Wular]], [[Nainital (innsjø)|Nainital]] og [[Tso moriri]]. Av innsjøene lenger sør i landet nevnes [[Pulicat (innsjø)|Pulicat]], [[Kolleru (innsjø)|Kolleru]], [[Chilika (innsjø)|Chilika]], [[Lonar (innsjø)|Lonar]] og [[Sambhar (innsjø)|Sambhar]].<ref name="innsjøer" />

=== Fjell ===
[[Fil:Himalayas in India.jpg|thumb|Nord i landet ligger fjellkjeden [[Himalaya]]]]
Hele den nordlige delen av subkontinentet domineres av fjell, med områdene [[Himalaya]], [[Hindu Kush]] og [[Patkai]]. Disse områdene oppstod da [[Den indiske platen]] kolliderte med [[Den eurasiske platen]] for omtrent 50 millioner år siden.

India har åtte fjellkjeder med fjelltopper på mer enn 1000 meter over havet. I [[Himalaya]] ligger [[Kanchenjunga]] {{Nowrap|(8 586 [[moh.]])}}, som er det høyeste fjellet i India. Flere indiske delstater og territorier, som [[Jammu og Kashmir]], [[Arunachal Pradesh]], [[Himachal Pradesh]], [[Uttarakhand]] og [[Sikkim]], ligger i Himalaya. Lenger vest, i områdene mot [[Pakistan]] og [[Folkerepublikken Kina]], ligger fjellkjeden [[Karakorum (fjellkjede)|Karakorum]]. Denne er kjent for sine mange isbreer, og har seksti topper over 7000 meter. [[Patkai]] ligger øst for Himalaya, ved grensen mot [[Myanmar]] (Burma). Her ligger blant annet landbyene [[Cherrapunji]] og [[Mawsynram]], kjent som stedene i verden med mest nedbør.<ref name="wettest" />

I det sentrale India ligger fjellkjeden [[Vindhya]]. Parallelt med denne løper [[Satpura]], og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India ligger [[Aravalli]], som strekker seg fra [[Gujarat]] gjennom [[Rajasthan]] og nesten til [[Delhi]]. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvis [[De vestlige Ghatfjellene]] og [[De østlige Ghatfjellene]].

=== Klima ===
Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet har [[monsun]]klima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar, og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over {{Nowrap|45 °C}} i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India.