Redigerer Inanna (avsnitt)

== Opprinnelse ==

Så tidlig som Uruk-perioden (ca. 4000 til 3100 f.Kr.) ble Inanna ansett for å ha en særlig tilknytning til byen [[Uruk]]. På den berømte Uruk-vasen, som ble funnet i et lager av kultobjekter fra den [[arkeologi]]ske periodeinndelingen Uruk III, er det bilde av en rekke nakne menn som bærer blant annet skåler, beholdere og kurver følt med markens grøde. Mennene som det er bilde av på vasen fører [[sau]]er og [[geit]]er frem til en kvinne som står vendt mot herskeren, utsmykket og kledd for et [[Hellig bryllup|hellig ekteskap]], og oppvartet av en tjener. Den kvinnelige figuren holdt symbolet av to vridde halmstrå på dørstokken som signaliserte at Inanna sto bak henne, mens en mannlig figur holdt en boks og en stabel med skåler, et senere kileskrifttegn for ''En'' (se bilde) ga betydningen av en høyesteprest av tempelet.

Inanna har en framtredende plass i en av de tidligste [[legende]]r, ''[[Enmerkar og herren av Aratta]]'', i noe som minner om rollen som en «kongemaker», overførte hennes personlige bosted og gunst, og således overherredømme fra [[Aratta]]s konge og til Uruk.

Segltrykk fra [[Jemdet Nasr]]-perioden (3100-2900 f.Kr.) viste en ubevegelig sekvens av bysymboler, blant annet de til [[Ur (Mesopotamia)|Ur]], [[Larsa]], [[Zabalam]], [[Urum]], [[Arina]], og sannsynligvis [[Kesh]]. Det er sannsynlig at denne listen reflekterer en rapport av bidrag til Inanna ved Uruk fra byene som støttet hennes kult. Et større antall tilsvarende segler har blitt funnet fra den noe senere perioden [[Sumers historie|Tidlig dynastisk]] I-fase ved [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] i en noe annen orden, kombinert med rosettsymbolet til Inanna og som tydelig var benyttet for denne hensikten. De hadde blitt brukt til å låse lagerrom for å oppbevare materialer avsett for hennes kult.<ref>Van der Mierop, Marc, (2007): «A History of the Ancient Near East: 3,000-323 BC» (Blackwell)</ref>

Inannas navn er vanligvis avledet fra Nin-anna, «himmelens frue» (fra [[Sumerisk språk|sumeriske]] NIN, «frue» eller «dronning», og AN, «himmel»).<ref>Wolkstein, Diane & Noah Kramer, Samuel: «Inanna: Queen of Heaven and Earth», Harper Perennial, 1983</ref> I diskusjonen av tolkningen av kileskriften har en del tidlige assyriologer foreslått at Inanna kan ha vært den opprinnelige «før-eufratiske»<ref>Før-eufratiske språk = et antatt underlagsspråk fra den tiden da [[Jordbrukets historie|jordbruk]] ble innført i sørlige [[Irak]] i den tidlige Ubaid-perioden (5300-4700 f.Kr.).</ref>, muligens beslektet med den [[Hurritter|hurrittiske]] modergudinne [[Hannahannah]], akseptert kun i senere tid inn i den sumerske gudeverden, en ide støttet av hennes ungdommelighet, og at i motsetningen til andre sumerske guddommer, hun hadde i begynnelsen ingen bestemte ansvarsområder.<ref>Harris, Rivkah (1991): «Inanna-Ishtar as Paradox and a Coincidence of Opposites». ''History of Religions'', Vol. 30, No. 3 (Feb., 1991), ss. 261-278</ref> Tanken eller spekulasjonen at de var et før-eufratisk underlagsspråk i sør i tiden før [[sumerisk språk]] er ikke i utstrakt grad støttet av moderne [[assyriolog]]er.<ref>Rubio, Gonzalo (1999): «On the Alleged Pre-Sumerian Substratum». ''[[Journal of Cuneiform Studies]]'', Vol. 51, 1999, ss. 1-16</ref>