Redigerer In effigie (avsnitt)

==Fingert, billedlig dødsstraff==
For å fullbyrde straffen kunne det bli laget en dukke eller en billedfremstilling av vedkommende, som på symbolsk vis ble henrettet ''in effigie''. Opprinnelig har nok dette en viss sammenheng med billedmagi, hvor en kunne skade motstanderen gjennom å lage en avbildning som en påførte skade slik at samtidig ofret ble rammet på samme måte.

En folkelig forestilling går nemlig ut på at utseende er en avbildning av sjelen (''Imago est animi vultus''). En uttalelse fra den berømte, romerske juristen [[Marcus Tullius Cicero]] viser dessuten at forestillingen var kommet til praktisk anvendelse i retten,<ref>Cicero hevdet at ansiktet er et bilde på sjelen, og at øynene er dets indikator. Det er da også gjort undersøkelser rundt skyldspørsmål og straffeutmåling som viser at det gjaldt å ha ansiktet med seg, og at «pene» mennesker ofte fikk en mildere dom.</ref>

Ved henrettelse ''in effigie'' går de folkelige forestillinger og rettspraksisen nærmest ut på det samme ved at gjenstanden (en figur, en avbildning eller en dukke) blir hengt, brent eller halshugd istedenfor lovbryteren. Slike symbolske henrettelser kunne også følges opp med seremonielle begravelser.

En liknende form for uthengning var i renessansens italienske bystater å lage et «ærekrenkende portrett» i fresko for å spotte vekommende «syndebukk» på sentral plass i byen. Slike ''[[pittura infamante]]'' ble gjerne utført for å sette nedsettende fokus på navngitte personer, enten de hadde gjort seg skyldig i forbrytelser mot samfunnet, eller de bare ble betraktet som motstandere.