Redigerer Immanuel Kant (avsnitt)

== Filosofi ==
Kant er antagelig mest berømt for to ting. Det ene er hans forsøk på å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det [[kategoriske imperativ]]. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: «Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov». Det andre er hans oppdeling av verden i «[[tingen for oss]]» og «[[tingen i seg selv]]» (et aspekt ved hans [[Kants transcendentale idealisme|transcendentale idealisme]]).

Innen etikken er Kant kjent som [[Etikk#Pliktetikk|pliktetiker]] og for å ha formulert [[det kategoriske imperativ]]. Den vanligste formuleringen av dette lyder: «Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»

Det er vanlig å disponere Kants filosofi etter de tre hovedspørsmål fra hans ''[[Kritikk av den rene fornuft]]'', samt ett tilleggsspørsmål. Vi{{hvem}} kan videre si at disse spørsmålene i sin tur refererer til hans hovedverker: 
* 1. Hva kan jeg vite? (Was kann ich wissen?)
Metafysikken (epistemologi/Erkjennelsesfilosofi): ''Kritik der reinen Vernunft'' (''Kritikk av den rene fornuft'', 1781) som Kant selv benevner som [[Kants transcendentale idealisme|transcendental idealisme]].
* 2. Hva skal jeg gjøre? (Was soll ich tun?)
Moralen (Etikk / Moralfilosofi): ''[[Grundlegung zur Metaphysik der Sitten]]'' (1785), ''Kritik der praktischen Vernunft'' (''Kritikk av den praktiske fornuft'', 1788), ''Die Metaphysik der Sitten'' (1797)
* 3. Hva kan jeg håpe på? (Was darf ich hoffen?)
Religionen (Religionsfilosofien): ''Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft'' (1792), ''Zum ewigen Frieden'' (''[[Til den evige fred]]'', 1795)
* 4. Hva er mennesket? (Was ist der Mensch?)
Antropologien: 	''Anthropologie in einer pragmatischer Hinsicht'' (1799)