Redigerer Illustreret Nyhedsblad (avsnitt)

==Illustrasjonene==
[[Fil:Hovedbanen Norway first trial run 1853.jpg|thumb|400px|right|«Prøvertour paa Jernbanen den 4de Juli [1853]». Hovedbanen [[Oslo|Christiania]] – [[Eidsvoll]] var Norges første jernbanestrekning. Her sees toget på brua over [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] med [[Det kongelige slott]] og [[Oslo domkirke|Domkirken]], daværende «Vor Frelsers Kirke», i bakgrunnen. Xylografi i ''Illustreret Nyhedsblad'' Nr. 28. 9/7-1853, s. 109.]]
Nederst på første side i det første nummeret er det et bilde av «Skonnerten "Amerikas" og de engelske Yachters Kapseilen den 22de August», en konkurranse som etter følgeteksten ble vunnet av skonnerten. Illustrasjonen bar merkene L.S. og AHL. Bak signaturen L.S. gjemmer seg ukebladets første tegner, mens AHL er bladets xylograf, [[Haakon Adelsten Lunde]]. Ofte ble bildene skåret etter utenlandske bladers illustrasjoner eller etter fotografier, malerier, etc. og da var det naturligvis godt å ha flere xylografer til å skjære bilder. Første gang xylograf [[Harald Nissen (xylograf)|Harald Nissen]] gir seg til kjenne er ved initialene H.N. i nr. 43-1852, mens xylograf [[Christian Stokke]] røpes ved initialene C.S. i nr. 25-1853.

Xylografien var en nødvendig forutsetning for å skape trykte bilder i teksten. De var rimeligere enn [[kobberstikk]] og [[litografi]]er og kunne i motsetning til de andre trykketeknikkene settes sammen med teksttypene. Da gikk det dessuten hurtigere, og det var noe aktualitetspressen måtte ta hensyn til.

Bildene ga leselyst og fristet til kjøp, men illustrasjonene ga også lesehjelp til folk som hadde dårlig trening i å tilegne seg skriftlige meddelelser. Botten-Hansen fortsatte sin redegjørelse overfor abonnentene med å komme inn på forholdet mellom bilder og tekst og hevdet at utførlige beskrivelser av detaljer dermed ble overflødige ved avbildningene:
<blockquote>
… thi ved et Blik paa disse vil man ofte kunne danne sig et klarere Begreb om en Gjenstand end af spaltelange Afhandlinger. Et af nogle Linier ledsaget Grundrids eller et Kart vil ofte kunne oplyse Enkeltheder, som mange Spalter Text uden Afbildninger lade i Dunkelhed. En mærkelig Mands Portræt siger os ofte mere om hans Charakter og Sindelag end en lang Biographie. Saaledes haabe vi i en vis Forstand, uagtet meget Korthed i Behandlingen, at opnaae en tilfredsstillende Fuldstændighed, naar nemlig Ordet og Afbildningerne understøtte hinanden.
</blockquote>
I sin anmeldelse av det første nummeret av ''Illustreret Nyhedsblad'' skriver ''[[Morgenbladet]]'' 29. oktober 1851:
<blockquote>
Om Tendensen er det endnu vanskeligt at fælde nogen Dom. Redaktionen synes at gjøre sig al mulig Flid for at levere et passeligt Udvalg af Artikler. De meest lovende originale Artikler i nærværende Nummer ere naturligviis Asbjørnsens og Dr. Brochs, hvilke, som det lader til, skulle gaa gjennem flere Numre. Af Illustrationerne ere tvende, nemligen «Skonnerten Amerikas Kapseilen med de engelske Jagter» og «Elsdyr» meget smukke; de øvrige ere antagelige, med Undtagelse af Vignetten, forestillende Christiania, der lader saare meget tilbage at ønske. Tryk og Papir ere udmærket smukke, og Udstyret maa overhoved kaldes fortrinligt.
</blockquote>