Redigerer Ildgruben reinbeitedistrikt (avsnitt)

==Historie==
I 1932 flyttet familien Lifjell sin reindrift fra [[Brurskanken reinbeitedistrikt]] nær fjellet [[Brurskanken]] i [[Vefsn]] kommune til Ildgruben i [[Rana]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bård A. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mot en korporativ reindrift | forlag = Sámi instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404066 | side =134 }}</ref>

[[Anton Lifjell]] (1915–1971) var formann i [[Norske Reindriftssamers Landsforbund]] i 1957–58. Han var sønn av samehøvdingen Kristian A. Johnsen Lifjell (1882–1953) fra [[Hattfjelldal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001356285 Person: Kristian A Johnsen Lifjell], digitalarkivet.no,</ref> Han var også svigersønn av Thomas Pedersen Toven (1875–1948) og [[Elsa Laula Renberg]] (1877–1931).<ref>
[https://gaavnoes.no/2023/12/ildgruben-reinbeitedistrikt/ Ildgruben reinbeitedistrikt], gaavones.no, 12. desember 2023</ref>

Navnet Lifjell kommer av det samiske ''Lijkievaerie'' og betyr «fjellet som står alene».{{#tag:ref|Dette er det samme som fjellet [[Hatten (Hattfjelldal)|Hatten]], som troner majestetisk på sørsiden av [[Røssvatnet]]. På sørsamisk er det også kjent som ''aarpije'', «enken» eller «enkemannen».<ref>Jan Inge Larsen: [https://www.dagsturhelgeland.no/hatten/ Dagstur Helgeland: Hatten], dagsturhelgeland.no, 14. juli 2024</ref>
På sørsamisk har det i tillegg navnene ''aakha'' eller ''aakhanbaektie'', «bestemorflåget» eller «kjerringflåget», og ''aarpoevaartoe'' som betyr «arvefjellet». ''Arbfjeld'' er likeledes et gammelt navn for Hattfjelldal.<ref>
[https://www.sagat.no/samiske-stedsnavn-pa-indre-helgeland/19.34529 Samiske stedsnavn på Indre Helgeland], sagat.no,</ref>|group="lower-alpha"|name="hatten"}} 

Distriktet var et av de første i Helgeland til å gå over fra reindriftsnomadisme med melking av reinen, og over til reindrift som kjøttproduksjon. Dette skjedde på 1930-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jünge, Åke | utgivelsesår = 1996 | tittel = Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia | isbn = 8299277523 | forlag = Dokumentarforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090306049 | side = 205}}</ref>

I perioden 1985–2005 hadde distriktet vinterbeiter i [[Storuman kommune]] i [[Lappland (Sverige)|svensk Lappland]] i [[Västerbottens län]], men mistet denne retten på grunn av manglende revisjon av Reinbeitekonvensjonen av 1972.<ref name="statsforvalteren_2017">[https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-nordland/dokument-fmno/landbruk-og-mat-dokumenter/reindrift-dokumenter/distriktsplanar/Distriktsplan-for-Ildgruben-RBD.pdf#:~:text=Ildgruben%20reinbeitedistrikt%20er%20det%20nordligste%20reinbeitedistriktet%20i%20s%C3%B8rsamisk,reinbeitedistrikt.%20Grensene%20mot%20de%20nevnte%20reinbeitedistrikter%20er%20naturlige Distriktsplan. Ildgruben reinbeitedistrikt. Ny distriktsplan. Tverrvatnet oktober 2017], Statsforvalteren i Nordland, oktober 2017</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Romsa : samisk kultur i Tromsø-området : rapport fra samisk markering under Tromsø bys 200 års jubileum juni 1994| isbn = 8290482108 | forlag = Kevi Pro Da | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082708032 | side =50 }}</ref> Vinterbeite i Sverige er kjent også fra omkring 1900-1910.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vorren, Ørnulv | utgivelsesår = 1986 | tittel = Reindrift og nomadisme i Helgeland | isbn = 8270991198 | forlag = Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062406055 | side =27-29 }}</ref>