Redigerer Ikonologi (avsnitt)

== Den Ikonografiske analyse ==

Erwin Panofsky utviklet  ikonografien og ikonologien i [[1939]] til en ordningen i en tretrinnsprosess for tolking som kalles ''ikonografisk metode'': 

* ''Førikonografisk analyse'',
* ''Ikonografisk analyser'' (i dens snevre forstand), og
* ''Ikonologisk tolkning'' (i den dypere forstand)

Han skilte således mellom kunstverkets
* ''Primære eller naturlige mening'' (som konstituerer de kunstneriske motivenes verden)
* ''Sekundære eller konvensjonelle innhold'' (som konstituerer bildenes, historienes og allegorienes verden)
* ''Egentlige mening eller innhold'' (som konstituerer de «symbolske» verdienes verden) 

Sistnevnte tredeling er å betrakte som fortolkningsobjektet mens den første er fortolkningens handling<ref>Panofsky, Edwin: Billedkunst & billedtolkning. Side 36.</ref>
{{Ikonografiboks}}

:''Tabell etter Edwin Panofsky''<ref>Innholdet er en oversettelse av tabellen i ''Meaning in the Visual Arts'', 1955, side 66.</ref>

Det første nivået, '''det førikonografiske''', forutsetter en vanlig praktisk erfaring, men en må også kjenne til hvordan de forskjellige epokene i stilhistorien har utformet kunstverket.

Det andre nivået, '''den ikonografiske analysen''', forutsetter at en kjenner til historien bak kunstverket. Det kan være historiske og litterære kilder, eller historiske forutsetninger. Et eksempel på dette er [[kristen ikonografi]] der utviklingen av det kristne [[kirke]]bygget vedtatte konvensjoner på [[Økumenisk konsil|kirkemøte]]r og tekster i [[bibelen]] og andre religiøse skrifter er viktige for analysen.  

Det tredje nivået, '''det ikonologiske''', er søken etter den «indre» eller dypere meningen. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget. Da må en prøve å få tak i så mange historisk relevante dokumenter en kan som forteller om perioden, nasjonen, institusjonen, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket.

Den ikonografiske analyse som behandler bilder, historier og allegorier framfor motiver forutsetter mer enn kun kunnskap til objekter og begivenheter, i henhold til Panofsky. Den forutsetter fortrolighet med temaer eller begreper som overføres gjennom litterære kilder, skjønt selv om dette er uunnværlig og tilstrekkelig for en ikonografiske analyse, er det ingen garanti for at den er korrekt. Løsningen er å undersøke forbildehistorien ettersom jo mer subjektiv og irrasjonell fortolkningskilden er, desto mer nødvendig er å benytte korrektiver og kontrollmetoder. Derav er nødvendighet med tre lag i innhold eller mening.