Redigerer
Ikkeproteinogene aminosyrer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fakta om enkelte ikkeproteinogene aminosyrer (IPGA) == {| class="wikitable mw-collapsible" |+ Her følger det tabell over ''Ikkeproteinogene aminosyrer'' ('''''IPGA''''') sammen med effekter og. |- ! scope="col" style=max-width:1em | Struktur på ikkeproteinogene aminosyrer (IPGA) ! scope="col" style=max-width:4em | Informasjon |- | [[fil:S-Methylcysteine sulfoxide.svg | 150 px ]] || [[S-metylcystein sulfoksid]] er en IPGA, som forekommer i bl.a. arter i [[kålslekta]] (''Brassica''), blir konvertert i [[vom_(anatomi)|voma]] hos [[drøvtyggere]] til [[dimetyldisulfid]]. Dimetyldisulfid har [[hemolyse|hemolytiske]] egenskaper, altså bryter ned [[røde blodlegmer]], og kan være årsak til [[anemi]] hos drøvtyggere. Noe som også kan kalles «kålforgiftning».{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|109}} |- | [[Fil:Diamino Buturuc Acid.svg | 150 px | L-α,β-diaminosmørsyre ]] || [[L-α,β-diaminosmørsyre]] er en IPGA, som forekommer i [[breiflatbelg]] (''Lathyrus latifolius'').{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|196}} |- | [[fil:3-Cyanoalanine.svg | 150 px | L-β-cyanoalanin ]] || [[L-β-cyanoalanin]] er en IPGA, som forekommer i [[skogflatbelg]] (''Lathyrus sylvestris'').{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|196}} |- | [[Fil:Beta-oxalylamino-L-alanine.svg | 150 px | α-amino-β-oksalyl aminopropionsyre ]] || rowspan=1 | α-amino-β-oksalyl aminopropionsyre er en IPGA, som forekommer [[fôrflatbelg]] (''Lathyrus sativus''). Fôrflatbelg ble importert til [[India]], som et [[substitutt]] for [[linse (plante)|linser]] (''Lens culinaris'') under en [[hungersnød]] der.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|291}} Etter hvert så en da symptomer på ''neurolathyrisme'', som kjennetegnes ved svakhet i muskler, [[paralyse]] av bein og noen ganger armer, paralyse av [[urinblære]]n og tarmen, skjelvinger, kramper, psykiske forstyrrelser og noen ganger til og med død.{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|291}} Dette gjelder da inntak av store mengder.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|196}} Stoffer som forårsaker ''neurolathyrisme'' og ''osteolathyrisme'' er det også funnet i [[vikkeslekta]] (''Vicia'').{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|196}} |- | [[fil:Γ-glutamyl-β-aminopropiononitrile.svg | 150 px | Γ-glutamyl-β-aminopropiononitril]] || [[γ-glutamyl-β-aminopropiononitril]] er en IPGA, som forekommer i [[blomsterert]] (''Lathyrus odoratus''). Av blomsterert har det blitt sett forstyrrelser i beinvev kalt ''osteolathyrisme''.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|196}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|291}} Stoffer som forårsaker ''neurolathyrisme'' og ''osteolathyrisme'' er det også funnet i [[vikkeslekta]] (''Vicia'').{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|196}} |- |[[File:Coprine.svg| 150 px |Coprin]] || Coprin er funnet i [[grå blekksopp]] (''Coprinopsis atramentaria''), som er en IPGA, og også gjør soppen giftig. Stoffet ser ut til å hindre [[enzym]]et [[aldehyddehydrogenase]], som oksiderer [[acetaldehyd|etanal]] til [[eddik]]. Dette er det siste leddet av oksidering av [[etanol]] i alkoholholdige drikker. Dette gjør at etanal hoper seg opp i blodet, og forårsaker ubehaget med bankende hodepine, rødming på hode, nakke og bryst, kvalme, oppkast, trykkende, sammensnørende brystsmerter, hetetokter, hjertebank, åndenød og hurtig åndedrett, noe som ofte forårsaker angst. Denne virkningen kan vare flere dager etter inntak av soppen. Coprin har også vist seg å gi testikkelskader, når stoffet er brukt i dyreforsøk. |- |[[File:Penicillines General Formula V1.svg| 150 px |Generell strukturformel for penicilliner]] || De første formene for [[penicillin]], som ble lagd av sopper i [[Penicillium|penselmuggslekta]] (''Penicillium''), da særlig [[penicillinmugg]] (''Penicillium chrysogenum''). Disse første penicillinene er IPGA. |- | [[File:Alliin 2.svg | 150 px | Alliin]] || [[Alliin]] er en IPGA en finner hos artene i [[løkslekta]], da særlig i arten [[hvitløk]]. Alliin er normalt ikke et problem, da vi har [[enzym]]er i [[lever|levra]], som gjør alliinet om til [[allicin]]. Det er bl.a. allicin som gir hvitløksånde og kroppslukt av hvitløk. |- |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon