Redigerer Ikke-fornybar energi (avsnitt)

== Kull ==
Utvinning av kull fra dype gruver begynte under den industrielle revolusjon i Storbritannia. I nyere tid er både uttak fra dype gruver og åpne avsetninger vanlig. Brunkull, eller [[lignin]], består av rundt 45–65 % karbon og resten er flyktige gasser som hydrogen, oksygen og svovel. Brunkull tas ut i dagbrudd. Kull som tas ut dypere ned i undergrunnen kalles [[antrasitt]], eller steinkull, med et svært høyt karboninnhold, med innhold av flyktige gasser på bare 7–12 %. Generelt er kull en brennbar sedimentær bergart. Den består for det meste av rester fra planter som i tidligere geologiske perioder vokste i myrer, sumper og skoger. Kull har blitt dannet ved at planterestene har blitt begravd av sedimenter og derigjennom blitt omdannet ved høyt trykk og temperatur.<ref name=manum>Manum, Svein B.; Eide, Christian Haug og Rosvold, Knut A.: {{snl|kull|Kull}} (2020)</ref>{{sfn|Park|2016|p=73–75}}

Rundt 30 % av verdens energiproduksjon kommer fra kull.<ref name=manum/> Mye av kullet brukes i kraftverk der forbrenning gir damp under høyt trykk som driver turbiner som i neste omgang driver elektriske generatorer. Et biprodukt fra forbrenning av steinkull er koks, som brukes ved stålproduksjon.{{sfn|Park|2016|p=73–75}} Verdensproduksjonen av kull har siden 2010 vært på rundt 8 milliarder tonn, med Kina og India som de største produsentene. Verdens gjenværende reserver er meget store. Forbrenning av kull er den største kilden til menneskeskapt klimaendring.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.iea.org/reports/coal-information-overview/production | tittel= Coal Information: Overview – Production| besøksdato= | utgiver= iea | arkiv_url= | dato = | besøksdato= 1. juni 2024 | format= }}</ref>